Interessant og engasjerende om Eidsiva i Lillehammer Rotary tirsdag kveld

Petter Myrvold, direktør for strategi og vekst i Eidsiva-konsernet, fremstilte til dels kompliserte spørsmål på en forståelig og klar måte i sitt foredrag..  

Eidsiva fyller 25 år i år, og er i dag et energi - og teknologikonsern, består av følgende 4 virksomhetsområder

·         Elvia: Bygger, drifter og vedlikeholder strømnett til 53 kommuner i innlandet, Akershus, Østfold og Oslo. Hovedkontoret ligger i Hamar, med «regionkontor i Oslo». 1 million nettkunder.                                               

·         Eidsiva Digital: Leverer høyhastighets bredbånd til privatkunder og bedriftsmarkedet i Innlandet. Fra 2024 også mørk fiber i Oslo og data-senter på Gjøvik. Hovedkontor i Lillehammer. !00 000 kunder.                         

·         Eidsiva Bioenergi: Drifter, prosjekterer og har ansvaret for driften av 16 fjernvarmeanlegg i Innlandet og Viken. Hovedkontor i Hamar. Leverer 500 GWh via egen infrastruktur.

·         Eidsiva Vekst: Ny virksomhet utenfor de etablerte kjernevirksomhetene: Vindkraft (med Hafslund), Solkraft (med Energeia), Elektrifisering og batteri. Hovedkontor i Hamar.

Eidsivas formål: Drives og utvikles etter forretningsmessige prinsipper. Levere overskudd/utbytte til kommunale eiere som ha investert. Langsiktig forvaltning, over tid.                                                            

·         Industrielle løsninger: Legge premisser der Eidsiva er eiere. Profilering (eks. logos på kjeledresser etc.) Opptatt av størst mulig eierskap. Stort sett samlende for Innlandet.

·         Drivkraft for nye muligheter: Etter å ha blitt fusjonert med Hafslund, ble perspektivet beredere, og gjelder hele Østlandet.

·         Samfunnsoppdraget: Satsningen ble utvidet til å ikke bare gjelde infrastruktur, men også tjenester for mennesker, samfunn og klima. Bety noe for mennesker generelt, men også enkeltmennesker. Mht. samfunnet, ha et større og lengre perspektiv. Klima er vår tids største utfordring. Eidsiva ønsker å bidra der de kan. Samfunnsoppdraget er ryggraden /DNA-et i Eidsiva. Alle strategiplaner har samfunnsoppdraget i bunnen.

Samfunnet blir mer og mer er avhengig av digitale løsninger. Vi er sårbare. Eksempelvis kan USA og Kina «skvise» Norge. Eidsiva investerer 3-4 mrd. pr. år. Risikoen øker. Det trengs penger, folk kompetanse og vilje Vi må, og vi kan, sa Myrvold.                                                            

Eidsiva er posisjonert i sentrum av energiomstillingen, og har et fantastisk utgangspunkt for å bidra til å løse fremtidens klimautfordringer gjennom å øke kapasiteten i nettet, utbygging av ny fornybar energi og digitale løsninger. Geopolitiske endringer skjerper kravene til forsyningssikkerhet og beredskap, mens risiko og kostnader i verdikjedene utfordrer avkastningen. Samtidig er behovet for klimaløsninger større enn noen gang. Eidsiva kan, må og vil med sitt samfunnsoppdrag og sin kapasitet, være en viktig del av løsningen på vår tids største utfordringer.

Samfunnsoppdraget for Eidsiva 2025 - 3 hovedsatsninger:                                                           

1.      Økt kapasitet i strømnettet. Omstilling, elektrifisering, utfasing av fossil energi. «Ingen» snakket om strømnettet for 4 år siden. Mangelen på strøm er blitt en utfordring. (Tik Tok Hamar, Hydro, Grenland). «Utsolgt på nett» er nytt. Transport av energi tar tid. Eks. for Mjøsområdet vil dette først bli løst 2035-2040; dvs. om 10-15 år. For Eidsiva blir det dermed viktig å utnytte det vi har best mulig. (Mål 20% frigjøring av kraft til ny næring.

2.      Bygge nasjonal digital grunnmur. Det er kostbart og utfordrende med fiberutbygging i Innlandet, med spredt bebyggelse, og folk «over alt». I dag anses dette mer eller mindre utført. MEN: Norge har behov for lagring av data, og Eidsiva har derfor gått inn i datalagring. Viktig ikke å være avhengige av eks. Kina og USA i dagens situasjon.

3.      Ny fornybar energi. Dette er et «tøffere» område. Når det gjelder klima, snakker vi om utfasing av fossil energi før 2050. Det snakkes særlig om vindkraft, men også solenergi og vannkraft. I Norge bruker vi 150 TWh fornybar energi, mens totalforbruket er på 300 TWh. Skal vi opprettholde vår levestandard, må vi skaffe til veie mer fornybar energi. 40 % av norsk industri er kraftkrevende. Vi trenger mer kraft mht. arbeidsplasser og velferd. Forutsigbare og stabile strømpriser er også viktig for folk. Norge nærmer seg kraftunderskudd i 2030.

Hva skjer hvis vi ikke øker kraftproduksjonen?

• Den generelle elektrifiseringen av samfunnet vil fortsette, men kanskje gå litt saktere.                                                Kraftunderskudd; høyere kraftpriser enn i Europa
• Industri vil flagge ut (Eks. Hydro, Alcoa, Eramet, Elkem, Yara)                                                
• færre muligheter etter oljen, mister et av våre største nasjonale fortrinn                                                                                                                             
• Tap av arbeidsplasser, verdiskaping og velferd                                                                     –
• Norge vil bidra mindre mot global oppvarming

Takk for et engasjerende foredrag, der 34 var tilstede. Vi ble alle litt klokere, og kanskje også litt stolte over Eidsiva som en viktig utviklingsaktør i Innlandet.

Referent Margit Bjugstad

Det var mange spørsmål og kommentarer til Petter Myrvold etter foredraget, her i samtale med president Ragnhild Falkenberg og Thor Svegården til høyre.

2. oktober 2022

Distrikskonferansen på Gjøvik var en fantastisk opplevelse.

– all ære til arrangør og distrikstsguvernør Gunnhild Aalsstad, sier Finn Olsen, president i Lillehammer Rotary. Han har oppsummert konfeansen i en liten bildekavalkade.

30. september 2022

Tirsdag 4.10 kl. 1900 - Intercitymøte Scandic Victoria Hotel i samarbeid med Mesna Rotary.

Kornsernsjef Morten Kriatiansen, Moelven Industrier - Internasjonalt konsern med røtter i Innlandet.

28. september 2022

Rose, heder og ære til Lillehammer Rotaryklubb for god måloppnåelse.

Lillehammer Rotaryklubb var en av de tolv klubbene (av totalt femti klubber i distriktet) som fikk ekstra honnør for å ha nådd de målene de hadde satt seg for Rotaryåret 2021-22.

27. september 2022

Tankevekkende om hvordan det står til med ungdommens psykiske helse i Lillehammer.

Tirsdag kveld hørte 27 fremmøtte Stine Tøndvold i Lillehammer kommune (foran t.v.) og Karin Boson ved HINN (foran t.h.) om ungdommens psykiske helse i Rotaryklubbens møte.

24. september 2022

Lillehammer Rotaryklubb godt synlig under Distriktskonferansen på Gjøvik i helga.

Dette er årets store høgdepunkt for rotarianerne i vårt distrikt 2305, både faglig og sosialt, der medlemmer fra de fleste av distriktets 50 klubber møttes.

22. september 2022

Ungdom og psykisk helse blir tema i neste Rotarymøte 27. september.

Ungdom og psykisk helse er et høyaktuelt tema. Stine Tøndevold, Lillehhammer kommune, vil på bakgrunn av undersøkelser fortelle om hvordan dette står til på Lillehammer. Karin Boson fra Handelshøyskolen Innlandet vil utdype dette med forskning.

20. september 2022

Gutteliv på Lillehammer i 1960-årene i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.

Latteren satt løst hos de 29 som var tilstede i Lillehammer Rotary på Scandic Victoria Hotel da Brynjulf Handgaard fortalte om bokprosjektet «Gutteliv på Lillehammer i 1960-årene».

15. september 2022

Brynjulf Handgaard - om boka "Gutteliv i Lillehammer på 1960-tallet" i neste Rotarymøte 20. september.

70 fortellinger fra noen Lillehammergutter om oppveksten i lokalsamfunnet rundt 1960 er blitt bok, redigert av initiativtaker Brynjulf Handgaard. I boka forteller 35 personer historier om det som foregikk på ulike steder i Lillehammer på den tiden.

14. september 2022

God og informativ informasjon om arbeidet med å forberede byjubileet i 2027.

28 medlemmer i Lillehammer Rotary fikk høre prosjektleder Jostein Skurdal orientere om arbeidet med å planlegge for byens 200-årsjubileum under Rotarymøtet på Scandic Victoria Hotel tirsdag kveld. Inkludering og involvering vil være sentralt i arbeidet.

8. september 2022

Lillehammer by 200 år i 2027 – Jostein Skurdal orienterer om arbeidet i komitéen for byjubileet.

7. august 1827 fikk Lillehammer kjøpstadsrettigheter, som den første av byene rundt Mjøsa. Nå er det duket for 200-årsjubileum i 2027, og kommunen har nedsatt en komité som skal planlegge og forberede dette jubileet.