Interessant og engasjerende om Eidsiva i Lillehammer Rotary tirsdag kveld

Petter Myrvold, direktør for strategi og vekst i Eidsiva-konsernet, fremstilte til dels kompliserte spørsmål på en forståelig og klar måte i sitt foredrag..  

Eidsiva fyller 25 år i år, og er i dag et energi - og teknologikonsern, består av følgende 4 virksomhetsområder

·         Elvia: Bygger, drifter og vedlikeholder strømnett til 53 kommuner i innlandet, Akershus, Østfold og Oslo. Hovedkontoret ligger i Hamar, med «regionkontor i Oslo». 1 million nettkunder.                                               

·         Eidsiva Digital: Leverer høyhastighets bredbånd til privatkunder og bedriftsmarkedet i Innlandet. Fra 2024 også mørk fiber i Oslo og data-senter på Gjøvik. Hovedkontor i Lillehammer. !00 000 kunder.                         

·         Eidsiva Bioenergi: Drifter, prosjekterer og har ansvaret for driften av 16 fjernvarmeanlegg i Innlandet og Viken. Hovedkontor i Hamar. Leverer 500 GWh via egen infrastruktur.

·         Eidsiva Vekst: Ny virksomhet utenfor de etablerte kjernevirksomhetene: Vindkraft (med Hafslund), Solkraft (med Energeia), Elektrifisering og batteri. Hovedkontor i Hamar.

Eidsivas formål: Drives og utvikles etter forretningsmessige prinsipper. Levere overskudd/utbytte til kommunale eiere som ha investert. Langsiktig forvaltning, over tid.                                                            

·         Industrielle løsninger: Legge premisser der Eidsiva er eiere. Profilering (eks. logos på kjeledresser etc.) Opptatt av størst mulig eierskap. Stort sett samlende for Innlandet.

·         Drivkraft for nye muligheter: Etter å ha blitt fusjonert med Hafslund, ble perspektivet beredere, og gjelder hele Østlandet.

·         Samfunnsoppdraget: Satsningen ble utvidet til å ikke bare gjelde infrastruktur, men også tjenester for mennesker, samfunn og klima. Bety noe for mennesker generelt, men også enkeltmennesker. Mht. samfunnet, ha et større og lengre perspektiv. Klima er vår tids største utfordring. Eidsiva ønsker å bidra der de kan. Samfunnsoppdraget er ryggraden /DNA-et i Eidsiva. Alle strategiplaner har samfunnsoppdraget i bunnen.

Samfunnet blir mer og mer er avhengig av digitale løsninger. Vi er sårbare. Eksempelvis kan USA og Kina «skvise» Norge. Eidsiva investerer 3-4 mrd. pr. år. Risikoen øker. Det trengs penger, folk kompetanse og vilje Vi må, og vi kan, sa Myrvold.                                                            

Eidsiva er posisjonert i sentrum av energiomstillingen, og har et fantastisk utgangspunkt for å bidra til å løse fremtidens klimautfordringer gjennom å øke kapasiteten i nettet, utbygging av ny fornybar energi og digitale løsninger. Geopolitiske endringer skjerper kravene til forsyningssikkerhet og beredskap, mens risiko og kostnader i verdikjedene utfordrer avkastningen. Samtidig er behovet for klimaløsninger større enn noen gang. Eidsiva kan, må og vil med sitt samfunnsoppdrag og sin kapasitet, være en viktig del av løsningen på vår tids største utfordringer.

Samfunnsoppdraget for Eidsiva 2025 - 3 hovedsatsninger:                                                           

1.      Økt kapasitet i strømnettet. Omstilling, elektrifisering, utfasing av fossil energi. «Ingen» snakket om strømnettet for 4 år siden. Mangelen på strøm er blitt en utfordring. (Tik Tok Hamar, Hydro, Grenland). «Utsolgt på nett» er nytt. Transport av energi tar tid. Eks. for Mjøsområdet vil dette først bli løst 2035-2040; dvs. om 10-15 år. For Eidsiva blir det dermed viktig å utnytte det vi har best mulig. (Mål 20% frigjøring av kraft til ny næring.

2.      Bygge nasjonal digital grunnmur. Det er kostbart og utfordrende med fiberutbygging i Innlandet, med spredt bebyggelse, og folk «over alt». I dag anses dette mer eller mindre utført. MEN: Norge har behov for lagring av data, og Eidsiva har derfor gått inn i datalagring. Viktig ikke å være avhengige av eks. Kina og USA i dagens situasjon.

3.      Ny fornybar energi. Dette er et «tøffere» område. Når det gjelder klima, snakker vi om utfasing av fossil energi før 2050. Det snakkes særlig om vindkraft, men også solenergi og vannkraft. I Norge bruker vi 150 TWh fornybar energi, mens totalforbruket er på 300 TWh. Skal vi opprettholde vår levestandard, må vi skaffe til veie mer fornybar energi. 40 % av norsk industri er kraftkrevende. Vi trenger mer kraft mht. arbeidsplasser og velferd. Forutsigbare og stabile strømpriser er også viktig for folk. Norge nærmer seg kraftunderskudd i 2030.

Hva skjer hvis vi ikke øker kraftproduksjonen?

• Den generelle elektrifiseringen av samfunnet vil fortsette, men kanskje gå litt saktere.                                                Kraftunderskudd; høyere kraftpriser enn i Europa
• Industri vil flagge ut (Eks. Hydro, Alcoa, Eramet, Elkem, Yara)                                                
• færre muligheter etter oljen, mister et av våre største nasjonale fortrinn                                                                                                                             
• Tap av arbeidsplasser, verdiskaping og velferd                                                                     –
• Norge vil bidra mindre mot global oppvarming

Takk for et engasjerende foredrag, der 34 var tilstede. Vi ble alle litt klokere, og kanskje også litt stolte over Eidsiva som en viktig utviklingsaktør i Innlandet.

Referent Margit Bjugstad

Det var mange spørsmål og kommentarer til Petter Myrvold etter foredraget, her i samtale med president Ragnhild Falkenberg og Thor Svegården til høyre.

21. april 2023

Kultursjef Olav Brostrup Müller i Lillehammer Rotary tirsdag 25. april.

Kommunedelplan kultur som verktøy for samfunnsutvikling.

17. april 2023

På grunn av streiken kan ikke foredragsholder Oddrun Helene Hagen fra TØI komme til det planlagte Rotrymøtet tirsdag kveld, og møtet må avlyses..

En erstatning for det ordinære Rotarymøtet kan være å oppleve Lillehammerreveljen med bl.a Hans Majestet Kongens Garde Håkons Hall kl. 1900 - 2030.

12. april 2023

Hele 39 deltakere hørte ordfører Ingunn Trosholmen i Lillehammer Rotary 11. april om noen av de store sakene i kommunen.

Hovedpunkter i presentasjonen hennes var sentrumsutvikling, eldreomsorgen, ny E 6 samt Lillehammer som arrangør-by og betydning for regionen.

29. mars 2023

Lars Andersen, direktør i NGI, holdt et tankevekkende og innholdsrikt foredrag i Lillehammer Rotary tirdag kveld om de store utfordringene i verden knyttet til klima, miljø, energi og miljøfarene.

- For å møte de store utfordringene verdenssamfunnet står overfor må vi begrense CO2 utslippene, men samtidig også tilpasse oss konsekvensene av klimaendringene. Begge deler vil kreve en enorm innsats av forskning og utvikling.

24. mars 2023

Tema i neste Rotarymøte; Utfordringer verden står overfor knyttet til klima, energi og naturfarer.

Tirsdag 28. mars får vi besøk av Lars Andresen, adm. direktør i selskapet NGI, Norges Geotekniske Institutt. Temaet er meget aktuelt, engasjerende og livsviktig for en hel verden!

24. mars 2023

Ungt Entreprenørskap - Lillehammer Rotary på fylkesmessen for ungdomsbedrifter

Lillehammer Rotaryklubb var godt representert i juryer under Ungt entreprenørskaps fylkesmesse for ungdomsbedrifter på Hamar 22 mars 2023.

17. mars 2023

Temaet i Lillehammer Rotary tirsdag 21. mars blir Kosthold for fysisk aktivitet og idrett med ernæringsfysiolog Anna Solheim.

Anna Solheim har jobbet med ernæring i Olympiatoppen der hun blant annet fulgte opp alpinlandslaget. Hun har også jobbet med klinisk ernæring i Sykehuset Innlandet og på Ullevål Sykehus.

15. mars 2023

Edvard Bræin fra Fåberg – en lokal person med nasjonal og internasjonal karriere.

Lillehammer Rotary fikk i møtet 14. mars presentert musikkteateret om Edvard Bræin som skal ha tre forestillinger i Kulturhuset Banken 21. og 22. april.

10. mars 2023

Fra Lågen til Svanesjøen – om musikeren Edvard Bræin fra Fåberg som endte opp som trompetist og fiolinist i tsarens orkester i St Petersburg.

Tirsdag 14. mars får Lillehammer Rotary besøk av Trygve Svindland, Arnhild Vik og Erik Alver. De vil presentere musikkteaterforestillingen og litt av historia om kornettisten og fiolinisten Edvard Bræin som kom fra enkle kår i en musikkfamilie på Fåberg.