Interessant og engasjerende om Eidsiva i Lillehammer Rotary tirsdag kveld

Petter Myrvold, direktør for strategi og vekst i Eidsiva-konsernet, fremstilte til dels kompliserte spørsmål på en forståelig og klar måte i sitt foredrag..  

Eidsiva fyller 25 år i år, og er i dag et energi - og teknologikonsern, består av følgende 4 virksomhetsområder

·         Elvia: Bygger, drifter og vedlikeholder strømnett til 53 kommuner i innlandet, Akershus, Østfold og Oslo. Hovedkontoret ligger i Hamar, med «regionkontor i Oslo». 1 million nettkunder.                                               

·         Eidsiva Digital: Leverer høyhastighets bredbånd til privatkunder og bedriftsmarkedet i Innlandet. Fra 2024 også mørk fiber i Oslo og data-senter på Gjøvik. Hovedkontor i Lillehammer. !00 000 kunder.                         

·         Eidsiva Bioenergi: Drifter, prosjekterer og har ansvaret for driften av 16 fjernvarmeanlegg i Innlandet og Viken. Hovedkontor i Hamar. Leverer 500 GWh via egen infrastruktur.

·         Eidsiva Vekst: Ny virksomhet utenfor de etablerte kjernevirksomhetene: Vindkraft (med Hafslund), Solkraft (med Energeia), Elektrifisering og batteri. Hovedkontor i Hamar.

Eidsivas formål: Drives og utvikles etter forretningsmessige prinsipper. Levere overskudd/utbytte til kommunale eiere som ha investert. Langsiktig forvaltning, over tid.                                                            

·         Industrielle løsninger: Legge premisser der Eidsiva er eiere. Profilering (eks. logos på kjeledresser etc.) Opptatt av størst mulig eierskap. Stort sett samlende for Innlandet.

·         Drivkraft for nye muligheter: Etter å ha blitt fusjonert med Hafslund, ble perspektivet beredere, og gjelder hele Østlandet.

·         Samfunnsoppdraget: Satsningen ble utvidet til å ikke bare gjelde infrastruktur, men også tjenester for mennesker, samfunn og klima. Bety noe for mennesker generelt, men også enkeltmennesker. Mht. samfunnet, ha et større og lengre perspektiv. Klima er vår tids største utfordring. Eidsiva ønsker å bidra der de kan. Samfunnsoppdraget er ryggraden /DNA-et i Eidsiva. Alle strategiplaner har samfunnsoppdraget i bunnen.

Samfunnet blir mer og mer er avhengig av digitale løsninger. Vi er sårbare. Eksempelvis kan USA og Kina «skvise» Norge. Eidsiva investerer 3-4 mrd. pr. år. Risikoen øker. Det trengs penger, folk kompetanse og vilje Vi må, og vi kan, sa Myrvold.                                                            

Eidsiva er posisjonert i sentrum av energiomstillingen, og har et fantastisk utgangspunkt for å bidra til å løse fremtidens klimautfordringer gjennom å øke kapasiteten i nettet, utbygging av ny fornybar energi og digitale løsninger. Geopolitiske endringer skjerper kravene til forsyningssikkerhet og beredskap, mens risiko og kostnader i verdikjedene utfordrer avkastningen. Samtidig er behovet for klimaløsninger større enn noen gang. Eidsiva kan, må og vil med sitt samfunnsoppdrag og sin kapasitet, være en viktig del av løsningen på vår tids største utfordringer.

Samfunnsoppdraget for Eidsiva 2025 - 3 hovedsatsninger:                                                           

1.      Økt kapasitet i strømnettet. Omstilling, elektrifisering, utfasing av fossil energi. «Ingen» snakket om strømnettet for 4 år siden. Mangelen på strøm er blitt en utfordring. (Tik Tok Hamar, Hydro, Grenland). «Utsolgt på nett» er nytt. Transport av energi tar tid. Eks. for Mjøsområdet vil dette først bli løst 2035-2040; dvs. om 10-15 år. For Eidsiva blir det dermed viktig å utnytte det vi har best mulig. (Mål 20% frigjøring av kraft til ny næring.

2.      Bygge nasjonal digital grunnmur. Det er kostbart og utfordrende med fiberutbygging i Innlandet, med spredt bebyggelse, og folk «over alt». I dag anses dette mer eller mindre utført. MEN: Norge har behov for lagring av data, og Eidsiva har derfor gått inn i datalagring. Viktig ikke å være avhengige av eks. Kina og USA i dagens situasjon.

3.      Ny fornybar energi. Dette er et «tøffere» område. Når det gjelder klima, snakker vi om utfasing av fossil energi før 2050. Det snakkes særlig om vindkraft, men også solenergi og vannkraft. I Norge bruker vi 150 TWh fornybar energi, mens totalforbruket er på 300 TWh. Skal vi opprettholde vår levestandard, må vi skaffe til veie mer fornybar energi. 40 % av norsk industri er kraftkrevende. Vi trenger mer kraft mht. arbeidsplasser og velferd. Forutsigbare og stabile strømpriser er også viktig for folk. Norge nærmer seg kraftunderskudd i 2030.

Hva skjer hvis vi ikke øker kraftproduksjonen?

• Den generelle elektrifiseringen av samfunnet vil fortsette, men kanskje gå litt saktere.                                                Kraftunderskudd; høyere kraftpriser enn i Europa
• Industri vil flagge ut (Eks. Hydro, Alcoa, Eramet, Elkem, Yara)                                                
• færre muligheter etter oljen, mister et av våre største nasjonale fortrinn                                                                                                                             
• Tap av arbeidsplasser, verdiskaping og velferd                                                                     –
• Norge vil bidra mindre mot global oppvarming

Takk for et engasjerende foredrag, der 34 var tilstede. Vi ble alle litt klokere, og kanskje også litt stolte over Eidsiva som en viktig utviklingsaktør i Innlandet.

Referent Margit Bjugstad

Det var mange spørsmål og kommentarer til Petter Myrvold etter foredraget, her i samtale med president Ragnhild Falkenberg og Thor Svegården til høyre.

12. mai 2023

Einar Odden i Lillehammer Rotary 16. mai; Den norske hytta - en fortelling utenom det vanlige

Hvor kommer den norske hytta fra og hvor står den? Er det for mange og for store hytter? Hvorfor er mange hytteeiere og mange uten hytte imot at det skal bli flere hytter? Foto Amund Hanslien/GD.

11. mai 2023

Deltakere på Frivillighetssentralens språkkaffè «Møt din nye nabo» vant gavekort.

Det var stor stemning på Språkkafféen torsdag ettermiddag da president Finn Olsen i Rotaryklubben møtte opp og foretok loddtrekningen.

9. mai 2023

Sterk og gripende historie fra Amani AboShabana under Rotarymøtet tirsdag kveld.

Denne uka fikk Lillehammer Rotary møte en av de hittil 6 Fribyforfatterne som byen har tatt imot, Amani AboShabana fra Egypt. Og hvilket møte! Amani har vært hos oss i 3 år og både snakker og skriver svært godt norsk allerede.

6. mai 2023

Litteraturbyen Lillehammer tema i neste Rotarymøte 9. mai.

Lillehammer – er friby for forfulgte forfattere og har en av verdens ledende litteraturfestivaler.

4. mai 2023

Vårdugnad langs Mesna kultursti

Mesna og Lillehammer Rotaryklubber samarbeider om å legge til rette for at Mesna kultursti fortsatt skal være et aktivum for byen og lokalsamfunnet. Torsdag ettermiddag var det tid for vårens dugnad.

3. mai 2023

Rektor Signe Therese Strøm ved Nansenskolen i Lillehammer Rotary tirsdag kveld om Ytringsfrihetens vilkår og vår ytringskultur

Gjennom klare tekster og illustrasjoner kunne vi følge foredragsholderens glimrende presentasjon av hvordan ytringsfriheten er under press over tid. Mange begreper og ord fikk sin plass i en meget verdifull gjennomgang.

29. april 2023

Styreseminar for Rotaryklubbene på Honne.

Seks representanter fra Lillehammer Rotary deltok på styreseminaret på Honne i dag, der representanter fra de fleste Rotaryklubbene i Hedmark og Oppland var tilstede.

28. april 2023

Ytringsfrihet blir tema i neste Rotarymøte tirsdag 2. mai.

Da får vi høre rektor Signe Therese Strøm ved Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi om ytringsfrihetens kår og vår ytringskultur.

27. april 2023

Ny programpost på møtene i Lillehammer Rotary – ord for dagen

Falk Bakke hadde tatt initiativ til en slik programpost på møtene, og han ble utfordret til å være den første til å bidra med sine ord for dagen.

26. april 2023

Under tirsdagens møte i Lillehammer Rotary fikk 30 deltakere høre en engasjert kultursjef Olav Brostrup Müller om kommunens arbeid med å utarbeide kommunedelplan for kultur.

Lillehammer kommune har ambisjon om å gjøre kultur til et enda viktigere verktøy i samfunnsutviklingen framover. Hovedmålene for dette planarbeidet er gode hverdagsliv og en attraktiv kommune.