29 medlemmer hørte Arne Svilosen om gravplasser og -skikker i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.
Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.
Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner. Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.
I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.
I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården. Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord. Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).
I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene. Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.
I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.
Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.
Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.
Kostnadene ved begravelser bare øker. Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.
Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.
Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen
2. november 2022
Olympiaparken på offensiven.
Under tirsdagens møte i Lillehammer Rotary på Scandic Victoria Hotel fikk vi høre en offensiv direktør Per Olav Andersen om Olympiaparkens framtid, der kommersiell drift, herunder store arrangementer, blir stadig viktigere.
28. oktober 2022
Neste Rotarymøte 1. november - administrerende direktør Per Olav Andersen om Olympiaparken.
Hva er status i Lillehammer Olympiapark AS etter covid-19 og hvor er selskapet på vei.
25. oktober 2022
Årsmøtet i Lillehammer Rotaryklubb – valgte Ragnhild Falkenberg til president for Rotaryåret 2024/25.
31 medlemmer møtte opp på Rotaryklubbens årsmøte tirsdag kveld på Scandic Victoria Hotel.
21. oktober 2022
Årsmøte i Lillehammer Rotaryklubb på Scandic Victoria tirsdag 25. oktober kl. 1900
På bildet ser vi Gyda Austin, president i Rotaryåret 2021/2022, takker for seg og ønsker Finn Olsen velkommen som president for Rotaryåret 2022/2023.
19. oktober 2022
Lillehammer rotaryklubb markerer Verdens poliodag 24. oktober
Gjennom 37 år har Rotary arbeidet med å utrydde polio. Over 2.000.000.000 vaksinedoser fordeles årlig i over 60 land. FN-dagen 24. oktober er også Verdens poliodag.
17. oktober 2022
Vel 50 medlemmer i byens to Rotaryklubber hørte Anne Enger om arbeidet i Nobelkomiteen mandag kveld på Scandic Lillehammer Hotel.
Den Norske Nobelkomite bestående av fem personer er satt til å forvalte Alfred Nobels testamente –årlig å velge mottakere av Nobels fredspris. Anne Enger er en dem, valgt fram til 2026.
12. oktober 2022
Anne Enger forteller om arbeidet i Nobelkomiteen mandag 17. oktober kl 1745-1900 på Scandic Lillehammer Hotel
På dette åpne møtet har vi vært så heldige å få selveste Anne Enger til å gi oss et innblikk i arbeidet i Den norske Nobelkomite. Anne har vært medlem av komiteen siden 2018, og er gjenvalgt til og med 2026.
11. oktober 2022
Styreleder Hans Rindal orienterte om årets DølaJazz i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.
DølaJazz – Lillehammer Jazzfestival er en av 17 Jazzfestivaler i Norge som får statlig støtte gjennom Kulturrådet. Hovedaktivitetene i årets festival arrangeres i tidsrommet torsdag 20. til søndag 23. oktober.
11. oktober 2022
Lillehammer Rotaryklubb fikk Birkens frivillighetspris.
Under Rotarymøtet tirsdag kveld kunne Birkensjef Erik Torbjørnsen og Per Wangen i Sparebank 1 Gudbrandsdal overrekke frivillighetsprisen til klubbens dugnadsgeneral Einar Moe og president Finn Olsen, med følgende begrunnelse:
8. oktober 2022
DølaJazz blir tema i neste Rotarymøte tirsdag 11.oktober 2022 kl. 19.00 – 20.00 på Scandic Victoria Hotel.
DølaJazz - en tradisjonsrik festival som engasjerer og inspirerer. Styreleder Hans Rindal presenterer