Lillehammer
Rotaryklubb
Place content here
Lillehammer
Rotaryklubb
Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.
Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner. Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.
I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.
I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården. Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord. Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).
I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene. Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.
I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.
Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.
Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.
Kostnadene ved begravelser bare øker. Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.
Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.
Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen
2. oktober 2022
– all ære til arrangør og distrikstsguvernør Gunnhild Aalsstad, sier Finn Olsen, president i Lillehammer Rotary. Han har oppsummert konfeansen i en liten bildekavalkade.
30. september 2022
Kornsernsjef Morten Kriatiansen, Moelven Industrier - Internasjonalt konsern med røtter i Innlandet.
28. september 2022
Lillehammer Rotaryklubb var en av de tolv klubbene (av totalt femti klubber i distriktet) som fikk ekstra honnør for å ha nådd de målene de hadde satt seg for Rotaryåret 2021-22.
27. september 2022
Tirsdag kveld hørte 27 fremmøtte Stine Tøndvold i Lillehammer kommune (foran t.v.) og Karin Boson ved HINN (foran t.h.) om ungdommens psykiske helse i Rotaryklubbens møte.
24. september 2022
Dette er årets store høgdepunkt for rotarianerne i vårt distrikt 2305, både faglig og sosialt, der medlemmer fra de fleste av distriktets 50 klubber møttes.
22. september 2022
Ungdom og psykisk helse er et høyaktuelt tema. Stine Tøndevold, Lillehhammer kommune, vil på bakgrunn av undersøkelser fortelle om hvordan dette står til på Lillehammer. Karin Boson fra Handelshøyskolen Innlandet vil utdype dette med forskning.
20. september 2022
Latteren satt løst hos de 29 som var tilstede i Lillehammer Rotary på Scandic Victoria Hotel da Brynjulf Handgaard fortalte om bokprosjektet «Gutteliv på Lillehammer i 1960-årene».
15. september 2022
70 fortellinger fra noen Lillehammergutter om oppveksten i lokalsamfunnet rundt 1960 er blitt bok, redigert av initiativtaker Brynjulf Handgaard. I boka forteller 35 personer historier om det som foregikk på ulike steder i Lillehammer på den tiden.
14. september 2022
28 medlemmer i Lillehammer Rotary fikk høre prosjektleder Jostein Skurdal orientere om arbeidet med å planlegge for byens 200-årsjubileum under Rotarymøtet på Scandic Victoria Hotel tirsdag kveld. Inkludering og involvering vil være sentralt i arbeidet.
8. september 2022
7. august 1827 fikk Lillehammer kjøpstadsrettigheter, som den første av byene rundt Mjøsa. Nå er det duket for 200-årsjubileum i 2027, og kommunen har nedsatt en komité som skal planlegge og forberede dette jubileet.
Møtested: Scandic Victoria Lillehammer
Adresse: Storgata 84 B
Postnummer: 2612
Sted: Lillehammer
Land: NO
Møtedag: Tirsdag
Møtetid: 19:00
Møtespråk: no
