Petter Myrvold, direktør for strategi og vekst i Eidsiva-konsernet, fremstilte til dels kompliserte spørsmål på en forståelig og klar måte i sitt foredrag..
Eidsiva fyller 25 år i år, og er i dag et energi - og teknologikonsern, består av følgende 4 virksomhetsområder
· Elvia: Bygger, drifter og vedlikeholder strømnett til 53 kommuner i innlandet, Akershus, Østfold og Oslo. Hovedkontoret ligger i Hamar, med «regionkontor i Oslo». 1 million nettkunder.
· Eidsiva Digital: Leverer høyhastighets bredbånd til privatkunder og bedriftsmarkedet i Innlandet. Fra 2024 også mørk fiber i Oslo og data-senter på Gjøvik. Hovedkontor i Lillehammer. !00 000 kunder.
· Eidsiva Bioenergi: Drifter, prosjekterer og har ansvaret for driften av 16 fjernvarmeanlegg i Innlandet og Viken. Hovedkontor i Hamar. Leverer 500 GWh via egen infrastruktur.
· Eidsiva Vekst: Ny virksomhet utenfor de etablerte kjernevirksomhetene: Vindkraft (med Hafslund), Solkraft (med Energeia), Elektrifisering og batteri. Hovedkontor i Hamar.
Eidsivas formål: Drives og utvikles etter forretningsmessige prinsipper. Levere overskudd/utbytte til kommunale eiere som ha investert. Langsiktig forvaltning, over tid.
· Industrielle løsninger: Legge premisser der Eidsiva er eiere. Profilering (eks. logos på kjeledresser etc.) Opptatt av størst mulig eierskap. Stort sett samlende for Innlandet.
· Drivkraft for nye muligheter: Etter å ha blitt fusjonert med Hafslund, ble perspektivet beredere, og gjelder hele Østlandet.
· Samfunnsoppdraget: Satsningen ble utvidet til å ikke bare gjelde infrastruktur, men også tjenester for mennesker, samfunn og klima. Bety noe for mennesker generelt, men også enkeltmennesker. Mht. samfunnet, ha et større og lengre perspektiv. Klima er vår tids største utfordring. Eidsiva ønsker å bidra der de kan. Samfunnsoppdraget er ryggraden /DNA-et i Eidsiva. Alle strategiplaner har samfunnsoppdraget i bunnen.
Samfunnet blir mer og mer er avhengig av digitale løsninger. Vi er sårbare. Eksempelvis kan USA og Kina «skvise» Norge. Eidsiva investerer 3-4 mrd. pr. år. Risikoen øker. Det trengs penger, folk kompetanse og vilje Vi må, og vi kan, sa Myrvold.
Eidsiva er posisjonert i sentrum av energiomstillingen, og har et fantastisk utgangspunkt for å bidra til å løse fremtidens klimautfordringer gjennom å øke kapasiteten i nettet, utbygging av ny fornybar energi og digitale løsninger. Geopolitiske endringer skjerper kravene til forsyningssikkerhet og beredskap, mens risiko og kostnader i verdikjedene utfordrer avkastningen. Samtidig er behovet for klimaløsninger større enn noen gang. Eidsiva kan, må og vil med sitt samfunnsoppdrag og sin kapasitet, være en viktig del av løsningen på vår tids største utfordringer.
Samfunnsoppdraget for Eidsiva 2025 - 3 hovedsatsninger:
1. Økt kapasitet i strømnettet. Omstilling, elektrifisering, utfasing av fossil energi. «Ingen» snakket om strømnettet for 4 år siden. Mangelen på strøm er blitt en utfordring. (Tik Tok Hamar, Hydro, Grenland). «Utsolgt på nett» er nytt. Transport av energi tar tid. Eks. for Mjøsområdet vil dette først bli løst 2035-2040; dvs. om 10-15 år. For Eidsiva blir det dermed viktig å utnytte det vi har best mulig. (Mål 20% frigjøring av kraft til ny næring.
2. Bygge nasjonal digital grunnmur. Det er kostbart og utfordrende med fiberutbygging i Innlandet, med spredt bebyggelse, og folk «over alt». I dag anses dette mer eller mindre utført. MEN: Norge har behov for lagring av data, og Eidsiva har derfor gått inn i datalagring. Viktig ikke å være avhengige av eks. Kina og USA i dagens situasjon.
3. Ny fornybar energi. Dette er et «tøffere» område. Når det gjelder klima, snakker vi om utfasing av fossil energi før 2050. Det snakkes særlig om vindkraft, men også solenergi og vannkraft. I Norge bruker vi 150 TWh fornybar energi, mens totalforbruket er på 300 TWh. Skal vi opprettholde vår levestandard, må vi skaffe til veie mer fornybar energi. 40 % av norsk industri er kraftkrevende. Vi trenger mer kraft mht. arbeidsplasser og velferd. Forutsigbare og stabile strømpriser er også viktig for folk. Norge nærmer seg kraftunderskudd i 2030.
Hva skjer hvis vi ikke øker kraftproduksjonen?
Takk for et engasjerende foredrag, der 34 var tilstede. Vi ble alle litt klokere, og kanskje også litt stolte over Eidsiva som en viktig utviklingsaktør i Innlandet.
Referent Margit Bjugstad
Det var mange spørsmål og kommentarer til Petter Myrvold etter foredraget, her i samtale med president Ragnhild Falkenberg og Thor Svegården til høyre.
7. september 2019
Da får vi høre markedssjef Rune Hansen i LIKK med tema" Utfordringer ved å drive en eliteseriekubb i Lillehammer". Sted VIP-rommet i Eidsiva Arena (Kristins Hall).
4. september 2019
Under tirsdagens møte i Lillehammer Rotary fikk 26 medlemmer og 3 gjester høre en lang og spennende historie om DølaJazz, som startet i 1978.
29. august 2019
Innledere blir Øivind Pedersen, styreleder for DølaJazz på 1980-90-tallet.
og Morten Knarrum, leder for programkomiteen for DølaJazz festivalen de siste årene..
27. august 2019
Det ble en spennede og flott orientering ved Norsk veimuseum med tilhørende omvisning ved det nye Kjøretøyhistorke museet onsdag kveld av en engasjert og kunnskapsrik guide i Ann Merete Dokken - eksklusivt for Lillehammer Rotary..
23. august 2019
Vi får da en orientering om Vegmuseet og Kjøretøyhistorisk museum i foayen til Kjøretøyhistorisk museum. Vi blir mottatt av en vert ved inngangen til kjøretøy historisk museum kl 19.00.
21. august 2019
President Halvor Møllerløkken og kasserer Steinar Fossbråten fikk full oppslutning om sitt budsjettforslag, og styrets øvrige prioriteringer og handlinger i tirsdagens møte..
14. august 2019
President Halvor Møllerløkken og styret ønsker alle Rotarymedlemmer vel møtt til et nytt Rotaryår.
19. juni 2019
Det var både presidentskifte, utdeling av Paul Harris Fellows, opptak av nytt medlem, og mye mere under sommeravslutningen i Bjerkebæk 18. juni.
14. juni 2019
Jarle Bragelien er en veteran i Lillehammer Rotaryklubb. I år er det 50 år siden den samfunnsengasjerte og svært oppegående pensjonerte tannlegen ble medlem i Lillehammer Rotaryklubb.
11. juni 2019
Magnus Beite fortalte en imponerende historie om Limpi - en internasjonal høyskole innen musikkproduksjon - ettårig studie (60 studiepoeng) på nivå over Batchelor, som ble etablert på Lillehammer i fjor.