Interessant og engasjerende om Eidsiva i Lillehammer Rotary tirsdag kveld

Petter Myrvold, direktør for strategi og vekst i Eidsiva-konsernet, fremstilte til dels kompliserte spørsmål på en forståelig og klar måte i sitt foredrag..  

Eidsiva fyller 25 år i år, og er i dag et energi - og teknologikonsern, består av følgende 4 virksomhetsområder

·         Elvia: Bygger, drifter og vedlikeholder strømnett til 53 kommuner i innlandet, Akershus, Østfold og Oslo. Hovedkontoret ligger i Hamar, med «regionkontor i Oslo». 1 million nettkunder.                                               

·         Eidsiva Digital: Leverer høyhastighets bredbånd til privatkunder og bedriftsmarkedet i Innlandet. Fra 2024 også mørk fiber i Oslo og data-senter på Gjøvik. Hovedkontor i Lillehammer. !00 000 kunder.                         

·         Eidsiva Bioenergi: Drifter, prosjekterer og har ansvaret for driften av 16 fjernvarmeanlegg i Innlandet og Viken. Hovedkontor i Hamar. Leverer 500 GWh via egen infrastruktur.

·         Eidsiva Vekst: Ny virksomhet utenfor de etablerte kjernevirksomhetene: Vindkraft (med Hafslund), Solkraft (med Energeia), Elektrifisering og batteri. Hovedkontor i Hamar.

Eidsivas formål: Drives og utvikles etter forretningsmessige prinsipper. Levere overskudd/utbytte til kommunale eiere som ha investert. Langsiktig forvaltning, over tid.                                                            

·         Industrielle løsninger: Legge premisser der Eidsiva er eiere. Profilering (eks. logos på kjeledresser etc.) Opptatt av størst mulig eierskap. Stort sett samlende for Innlandet.

·         Drivkraft for nye muligheter: Etter å ha blitt fusjonert med Hafslund, ble perspektivet beredere, og gjelder hele Østlandet.

·         Samfunnsoppdraget: Satsningen ble utvidet til å ikke bare gjelde infrastruktur, men også tjenester for mennesker, samfunn og klima. Bety noe for mennesker generelt, men også enkeltmennesker. Mht. samfunnet, ha et større og lengre perspektiv. Klima er vår tids største utfordring. Eidsiva ønsker å bidra der de kan. Samfunnsoppdraget er ryggraden /DNA-et i Eidsiva. Alle strategiplaner har samfunnsoppdraget i bunnen.

Samfunnet blir mer og mer er avhengig av digitale løsninger. Vi er sårbare. Eksempelvis kan USA og Kina «skvise» Norge. Eidsiva investerer 3-4 mrd. pr. år. Risikoen øker. Det trengs penger, folk kompetanse og vilje Vi må, og vi kan, sa Myrvold.                                                            

Eidsiva er posisjonert i sentrum av energiomstillingen, og har et fantastisk utgangspunkt for å bidra til å løse fremtidens klimautfordringer gjennom å øke kapasiteten i nettet, utbygging av ny fornybar energi og digitale løsninger. Geopolitiske endringer skjerper kravene til forsyningssikkerhet og beredskap, mens risiko og kostnader i verdikjedene utfordrer avkastningen. Samtidig er behovet for klimaløsninger større enn noen gang. Eidsiva kan, må og vil med sitt samfunnsoppdrag og sin kapasitet, være en viktig del av løsningen på vår tids største utfordringer.

Samfunnsoppdraget for Eidsiva 2025 - 3 hovedsatsninger:                                                           

1.      Økt kapasitet i strømnettet. Omstilling, elektrifisering, utfasing av fossil energi. «Ingen» snakket om strømnettet for 4 år siden. Mangelen på strøm er blitt en utfordring. (Tik Tok Hamar, Hydro, Grenland). «Utsolgt på nett» er nytt. Transport av energi tar tid. Eks. for Mjøsområdet vil dette først bli løst 2035-2040; dvs. om 10-15 år. For Eidsiva blir det dermed viktig å utnytte det vi har best mulig. (Mål 20% frigjøring av kraft til ny næring.

2.      Bygge nasjonal digital grunnmur. Det er kostbart og utfordrende med fiberutbygging i Innlandet, med spredt bebyggelse, og folk «over alt». I dag anses dette mer eller mindre utført. MEN: Norge har behov for lagring av data, og Eidsiva har derfor gått inn i datalagring. Viktig ikke å være avhengige av eks. Kina og USA i dagens situasjon.

3.      Ny fornybar energi. Dette er et «tøffere» område. Når det gjelder klima, snakker vi om utfasing av fossil energi før 2050. Det snakkes særlig om vindkraft, men også solenergi og vannkraft. I Norge bruker vi 150 TWh fornybar energi, mens totalforbruket er på 300 TWh. Skal vi opprettholde vår levestandard, må vi skaffe til veie mer fornybar energi. 40 % av norsk industri er kraftkrevende. Vi trenger mer kraft mht. arbeidsplasser og velferd. Forutsigbare og stabile strømpriser er også viktig for folk. Norge nærmer seg kraftunderskudd i 2030.

Hva skjer hvis vi ikke øker kraftproduksjonen?

• Den generelle elektrifiseringen av samfunnet vil fortsette, men kanskje gå litt saktere.                                                Kraftunderskudd; høyere kraftpriser enn i Europa
• Industri vil flagge ut (Eks. Hydro, Alcoa, Eramet, Elkem, Yara)                                                
• færre muligheter etter oljen, mister et av våre største nasjonale fortrinn                                                                                                                             
• Tap av arbeidsplasser, verdiskaping og velferd                                                                     –
• Norge vil bidra mindre mot global oppvarming

Takk for et engasjerende foredrag, der 34 var tilstede. Vi ble alle litt klokere, og kanskje også litt stolte over Eidsiva som en viktig utviklingsaktør i Innlandet.

Referent Margit Bjugstad

Det var mange spørsmål og kommentarer til Petter Myrvold etter foredraget, her i samtale med president Ragnhild Falkenberg og Thor Svegården til høyre.

15. desember 2022

Ordfører Ingunn Trosholmen fikk overrakt Lillehammerkalenderen 2023 fra Rotaryklubben.

President Finn Olsen og Jørgen Skaug hadde i dag en samtale med ordfører Ingunn Trosholmen om Lillehammerkalenderen 2023 på hennes kontor.

14. desember 2022

Fritidsboliger – til glede og besvær?

Dette var temaet i Rotarymøtet tirsdag kveld, der innledere var Kjell Ove Solbakken fra Norsk TuristUtvikling og Henning Holmbakken, næringsutvikler i Lillehammerregionen.

13. desember 2022

Janneke Kersaan – minneord

Ved slutten av Rotarymøtet tirsdag kveld holdt Kristin Hille Valle følgende minneord om Janneke Kersaan som døde 5. desember.

10. desember 2022

Lillehammerkalenderen i Gågata på lørdag – mange gode samtaler og bra med salg.

Medlemmer i Lillehammer Rotaryklubb solgte Lillehammerkalenderen på stand i Gågata på lørdag. Vi hadde gode samtaler med mange av de som var ute på julehandel denne lørdagen, sa Kristin Rustad og Svein Bergum som hadde vakt på standen.

9. desember 2022

Høyaktuelt tema i Lillehammer Rotary 13. desember; Fritidsboliger – til glede og besvær?

Innledere er Henning Holmbakken er næringsutvikler i Lillehammerregionen vekst (t.v.) og Kjell Ove Solbakken, daglig leder i Norsk TuristUtvikling.

8. desember 2022

Lillehammerkalenderen presentert på frokostmøte for bedriftene i Lillehammer Sentrum.

Finn Olsen og Jørgen Skaug deltok torsdag morgen i frokostmøtet på Scandic Lillehammer Hotel for bedriftene i Lillehammer sentrum. Ca. 40 ansatte og ledere fra eierbedriftene i Lillehammer Sentrum var tilstede.

6. desember 2022

40 medlemmer og ledsagere deltok i Rotaryklubbens førjulssamling i Mikrobryggeriet tirsdag kveld.

Kjell Stenberg sto for det faglige innslaget med et svært engasjerende og innholdsrikt foredrag om Lillehammers historie.

4. desember 2022

Desemberkveld i Mikrobryggeriet for Lillehammer Rotary 6. desember

Klubben samles denne kvelden i Mikrobryggeriet til god julemat, underholdning og quiz, før julestria setter inn for alvor. Her blir det også kåseri av Kjell Stenberg.

1. desember 2022

Svært positiv mottakelse av den nye Lillehammerkalenderen 2023 som Lillehammer Rotary gir ut.

Det var bare godord å høre da president Finn Olsen i Lillehammer Rotary overrakte de første eksemplarene av Lillehammerkalenderen torsdag formiddag til Wenche Almestand i Lillehammer Sentrum og Merethe Sandum i Visit Lillehammer.

30. november 2022

Adm.dir. Trond Skjellerud i Elvia om kraftpriser og infrastruktur tirsdag kveld i Lillehammer Rotary

- Norge står overfor store infrastrukturinvesteringer både for kraft og nett, og det blir ekstremt krevende å få investeringene på plass i tide, sa bl.a. Skjellerud i sin orientering