Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.
Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner. Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.
I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.
I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården. Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord. Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).
I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene. Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.
I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.
Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.
Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.
Kostnadene ved begravelser bare øker. Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.
Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.
Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen
4. desember 2024
I Rotarymøtet 3. desember fikk vi flere gripende historier fra flyktninger som har kommet til Lillehammer-området, da Brynjulf Handgaard presenterte integrerings- og bokprosjekt i regi av Lillehammer Museums Venner.
28. november 2024
Boka «Å krysse grenser. Flyktninger forteller» ble lansert i en fullsatt Kulturhuset Banken søndag 27. oktober, som er et resultat av Lillehammer Museums Venners integrerings- og bokprosjekt, der Brynjulf Handgaard er redaktør.
27. november 2024
Han er utdannet lege fra Universitetet i Oslo, og er spesialist innen både indremedisin og lungesykdommer.
22. november 2024
God merkevarebygging har ikke minst stor betydning i forhold til blant annet å tiltrekke oss nye medlemmer.
20. november 2024
En engasjert og kunnskapsrik Olemicc Thommessen fenget tilhørerne i Lillehammer Rotary tirsdag kveld med sin entusiasme, morsomme poenger, og – ikke minst sine kunnskaper da han orienterte om arbeidet med oppsetning av operaen «Hulda» i Lillehammer.
15. november 2024
I april 2025 vil det bli en unik oppsetning i Lillehammer med framføringen av operaen HULDA i Maihaugsalen.
13. november 2024
Hun fortalte om et innholdsrikt liv født i Asker av en ukrainsk far og norsk mor. Hun vokste opp i Gamle Drammensvei med tradisjonell skolegang og med fritidsaktiviteter i det gode skøytemiljøet i Asker som kunstløper.
8. november 2024
Elisabeth er født og oppvokst i Asker av norsk mor og far fra Ukraina. Hun er utdannet barnepleier og sykepleier, men har også toårig utdanning i administrasjon og ledelse. Hun og familien flyttet til Lillehammer i 1981.
6. november 2024
En fyldig årsmelding, solid økonomi og et rolig valg preget årsmøtet i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.
2. november 2024
Rotaryåret 2023 – 2024 har vært et godt og aktivt år for klubben med stort engasjement på flere områder. Ragnhild Falkenberg overtok som president i klubben etter Thor Svegården sommeren 2024.