Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.
Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner. Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.
I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.
I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården. Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord. Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).
I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene. Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.
I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.
Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.
Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.
Kostnadene ved begravelser bare øker. Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.
Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.
Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen
30. oktober 2024
En lydhør forsamling på hele 62 personer som hørte Ole O. Moen og Svein Melby, to av landets fremste Amerikaeksporter, informere om og diskutere det som av mange regnes som det viktigste og mest spennende presidentvalget i USA i moderne tid.
25. oktober 2024
Minner om neste møte i Lillehammer Rotary på Scandic Victoria Hotel tirsdag 29. oktober kl. 1900 - 2030.
24. oktober 2024
Lurer dere på hvorfor det er rødt lys på Bjerke gård i kveld? Det er de to Rotaryklubbene - Lillehammer og Mesna - som har gjort det for å minne om at dagen i dag, 24. oktober, er verdens poliodag med innsamlingsaksjon for utrydding av polio.
23. oktober 2024
FN-dagen 24. oktober er også Verdens poliodag. På denne dagen markerer Rotary-klubber over hele verden sitt engasjement for å oppnå en poliofri verden.
22. oktober 2024
Mandag 28. oktober kl. 18.00 – ca. 1930. Harald Sunde, tidligere forsvarssjef og sist leder for Totalberedskapskommisjon, vil orientere og vise oss rundt i samlingen.
18. oktober 2024
Det planlagte Rotarymøtet 15. oktober om USA-valget som dessverre måtte avlyses, blir nå gjennomført tirsdag 29. oktober kl. 1900 - 2030.
17. oktober 2024
Med Internett, sosiale medier og digitale løsninger florere nå våre personopplysninger – og det er krevende for oss innbyggere å ha kontroll på hvor alle våre personopplysninger er – og om de er sikre.
9. oktober 2024
Ikke mange i Norge har vært så sentralt inne i så mange store landbaserte prosjekter som Olaf Melbø.
4. oktober 2024
Olaf Melbø ble tatt opp som medlem i Lillehammer Rotaryklubb 19. juni i år, med Svein Melgård som fadder.
2. oktober 2024
Lurer dere på hvorfor det er rødt lys på Bjerke gård i kveld? Det er de to Rotaryklubbene - Lillehammer og Mesna - som har gjort det for å minne om at dagen i dag, 24. oktober, er verdens poliodag med innsamlingsaksjon for utrydding av polio.