Lillehammer
Rotaryklubb
Place content here
Lillehammer
Rotaryklubb
Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.
Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner. Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.
I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.
I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården. Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord. Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).
I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene. Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.
I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.
Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.
Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.
Kostnadene ved begravelser bare øker. Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.
Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.
Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen
27. februar 2025
Her får vi høre historien til Gausdal Land og til der de er i dag, noen kommentarer og refleksjoner om fremtidsutsiktene. og hva tror blir viktig fremover. Vi får også informasjon om hvordan de jobber med rekruttering, medarbeiderskap og kultur.
25. februar 2025
Hva skal til for at Innlandet skal være attraktive for ungdom? Svaret er synlighet, tilgjengelighet og informasjon. Vis ikke bare muligheter, men vis også et ønske om å tiltrekke og beholde unge talenter.
21. februar 2025
Høsten 2024 hadde han to måneders praksis i Ringsaker kommunes og jobbet da tett med HR og næringsavdelingen. Han bidro sterkt med å undersøke potensielle strategier for å gjøre kommunen til en mer attraktiv arbeidsplass for unge mennesker.
19. februar 2025
37 var tilstede da Jon Erik Rønning orienterte om planer og arbeidet med Lillehammer bys 200 årsjubileum i 2027, for bl.a. å skape varige verdier og en minnerik opplevelse for alle.
13. februar 2025
Da vil Jon Erik Rønning, som er prosjektleder for Byjubileet, fortelle om planleggingen av festen. Selve festdagen er 7. august 2027, men det vil bli arrangementer hele året.
12. februar 2025
Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem Arne Svilosen og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.
7. februar 2025
Da vil Arne Svilosen, som er prest og vårt eget Rotarymedlem se på hva slags tankegods som har preget våre kirkegårder og dvele litt for å se på hvordan vil gravlundene se ut i fremtiden.
5. februar 2025
35 hørte næringssjef Eirik Haagensen i Lillehammer kommune og Rune Solholm Bakken i Rubic om IKT- næringen i regionen – en næring som har vokst med 67% siden 2008. Temaet engasjerte møtedeltakerne og mange spørsmål ble stilt til innlederne.
31. januar 2025
Næringssjef Eirik Haagensen vil sammen med Rune Solholm Bakken i Rubic gi et innblikk i denne næringen.
30. januar 2025
Hele 36 var tilstede i Lillehammer Rotary tirsdag kveld da rektor Peer Jacob Svenkerud orienterte om status, utfordringer og muligheter for Universitetet i Innlandet, etter vedtaket av Kongen i Statsråd 8.11.2024 om at HINN ble Universitetet i Innlandet.
Møtested: Scandic Victoria Lillehammer
Adresse: Storgata 84 B
Postnummer: 2612
Sted: Lillehammer
Land: NO
Møtedag: Tirsdag
Møtetid: 19:00
Møtespråk: no
