Interessant og engasjerende om Eidsiva i Lillehammer Rotary tirsdag kveld

Petter Myrvold, direktør for strategi og vekst i Eidsiva-konsernet, fremstilte til dels kompliserte spørsmål på en forståelig og klar måte i sitt foredrag..  

Eidsiva fyller 25 år i år, og er i dag et energi - og teknologikonsern, består av følgende 4 virksomhetsområder

·         Elvia: Bygger, drifter og vedlikeholder strømnett til 53 kommuner i innlandet, Akershus, Østfold og Oslo. Hovedkontoret ligger i Hamar, med «regionkontor i Oslo». 1 million nettkunder.                                               

·         Eidsiva Digital: Leverer høyhastighets bredbånd til privatkunder og bedriftsmarkedet i Innlandet. Fra 2024 også mørk fiber i Oslo og data-senter på Gjøvik. Hovedkontor i Lillehammer. !00 000 kunder.                         

·         Eidsiva Bioenergi: Drifter, prosjekterer og har ansvaret for driften av 16 fjernvarmeanlegg i Innlandet og Viken. Hovedkontor i Hamar. Leverer 500 GWh via egen infrastruktur.

·         Eidsiva Vekst: Ny virksomhet utenfor de etablerte kjernevirksomhetene: Vindkraft (med Hafslund), Solkraft (med Energeia), Elektrifisering og batteri. Hovedkontor i Hamar.

Eidsivas formål: Drives og utvikles etter forretningsmessige prinsipper. Levere overskudd/utbytte til kommunale eiere som ha investert. Langsiktig forvaltning, over tid.                                                            

·         Industrielle løsninger: Legge premisser der Eidsiva er eiere. Profilering (eks. logos på kjeledresser etc.) Opptatt av størst mulig eierskap. Stort sett samlende for Innlandet.

·         Drivkraft for nye muligheter: Etter å ha blitt fusjonert med Hafslund, ble perspektivet beredere, og gjelder hele Østlandet.

·         Samfunnsoppdraget: Satsningen ble utvidet til å ikke bare gjelde infrastruktur, men også tjenester for mennesker, samfunn og klima. Bety noe for mennesker generelt, men også enkeltmennesker. Mht. samfunnet, ha et større og lengre perspektiv. Klima er vår tids største utfordring. Eidsiva ønsker å bidra der de kan. Samfunnsoppdraget er ryggraden /DNA-et i Eidsiva. Alle strategiplaner har samfunnsoppdraget i bunnen.

Samfunnet blir mer og mer er avhengig av digitale løsninger. Vi er sårbare. Eksempelvis kan USA og Kina «skvise» Norge. Eidsiva investerer 3-4 mrd. pr. år. Risikoen øker. Det trengs penger, folk kompetanse og vilje Vi må, og vi kan, sa Myrvold.                                                            

Eidsiva er posisjonert i sentrum av energiomstillingen, og har et fantastisk utgangspunkt for å bidra til å løse fremtidens klimautfordringer gjennom å øke kapasiteten i nettet, utbygging av ny fornybar energi og digitale løsninger. Geopolitiske endringer skjerper kravene til forsyningssikkerhet og beredskap, mens risiko og kostnader i verdikjedene utfordrer avkastningen. Samtidig er behovet for klimaløsninger større enn noen gang. Eidsiva kan, må og vil med sitt samfunnsoppdrag og sin kapasitet, være en viktig del av løsningen på vår tids største utfordringer.

Samfunnsoppdraget for Eidsiva 2025 - 3 hovedsatsninger:                                                           

1.      Økt kapasitet i strømnettet. Omstilling, elektrifisering, utfasing av fossil energi. «Ingen» snakket om strømnettet for 4 år siden. Mangelen på strøm er blitt en utfordring. (Tik Tok Hamar, Hydro, Grenland). «Utsolgt på nett» er nytt. Transport av energi tar tid. Eks. for Mjøsområdet vil dette først bli løst 2035-2040; dvs. om 10-15 år. For Eidsiva blir det dermed viktig å utnytte det vi har best mulig. (Mål 20% frigjøring av kraft til ny næring.

2.      Bygge nasjonal digital grunnmur. Det er kostbart og utfordrende med fiberutbygging i Innlandet, med spredt bebyggelse, og folk «over alt». I dag anses dette mer eller mindre utført. MEN: Norge har behov for lagring av data, og Eidsiva har derfor gått inn i datalagring. Viktig ikke å være avhengige av eks. Kina og USA i dagens situasjon.

3.      Ny fornybar energi. Dette er et «tøffere» område. Når det gjelder klima, snakker vi om utfasing av fossil energi før 2050. Det snakkes særlig om vindkraft, men også solenergi og vannkraft. I Norge bruker vi 150 TWh fornybar energi, mens totalforbruket er på 300 TWh. Skal vi opprettholde vår levestandard, må vi skaffe til veie mer fornybar energi. 40 % av norsk industri er kraftkrevende. Vi trenger mer kraft mht. arbeidsplasser og velferd. Forutsigbare og stabile strømpriser er også viktig for folk. Norge nærmer seg kraftunderskudd i 2030.

Hva skjer hvis vi ikke øker kraftproduksjonen?

• Den generelle elektrifiseringen av samfunnet vil fortsette, men kanskje gå litt saktere.                                                Kraftunderskudd; høyere kraftpriser enn i Europa
• Industri vil flagge ut (Eks. Hydro, Alcoa, Eramet, Elkem, Yara)                                                
• færre muligheter etter oljen, mister et av våre største nasjonale fortrinn                                                                                                                             
• Tap av arbeidsplasser, verdiskaping og velferd                                                                     –
• Norge vil bidra mindre mot global oppvarming

Takk for et engasjerende foredrag, der 34 var tilstede. Vi ble alle litt klokere, og kanskje også litt stolte over Eidsiva som en viktig utviklingsaktør i Innlandet.

Referent Margit Bjugstad

Det var mange spørsmål og kommentarer til Petter Myrvold etter foredraget, her i samtale med president Ragnhild Falkenberg og Thor Svegården til høyre.

9. februar 2022

Fotografen Anders Beer Wilse og lokalhistoriske bilder fra Lillehammerområdet var temaet Rotaryklubben tirsdag kveld.

Jørgen Skaug orienterte om fotografen Anders Beer Wilse (1865 – 1949), Norges viktigste fotograf, og viste ca. 50 av hans historiske bilder fra regionen.

8. februar 2022

Ruth Mjøen tildelt Rotarys hederspris «Paul Harris Fellow».

Det var under møtet i Lillehammer Rotary tirsdag kveld hun fikk overrakt denne prisen for sin store innsats i forbindelse med tiltaket «Møt din nye nabo».

4. februar 2022

Fotografene og Lillehammer – vi har fokus på de historiske bildene fra Lillehammerområdet i neste Rotarymøte 8. februar.

Jørgen Skaug tar utgangspunkt i Anders Beer Wilse som regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet.

2. februar 2022

26 hørte om status og organisering av arbeidet med arrangementsutvikling i regionen i rotarymøtet tirsdag kveld.

Arrangementer har betydd mye for Lillehammerregionen i mange år, og de frivillige er grunnmuren i et hvert arrangement, sa bl.a Stein B. Olsen i sitt innlegg på rotarymøtet tirsdag kveld.

2. februar 2022

Utflukt i Engesvea aktivitetspark onsdag 16. februar kl. 1800

Som et sosialt tiltak for klubbens familier inviterer Lillehammer Rotary til denne utflukten.

1. februar 2022

Einar Moe fikk blomster og takk for sitt arbeide som dugnadsorganisator

Han har vært organisator og primus motor i klubbens dugnadsarbeide under 5 idrettsarrangement i distriktet det siste året. Den totale dugnadsinnsatsen har vært på hele 600 timer.

28. januar 2022

Hva betyr arrangementer for Lillehammer? Det blir tema i Rotaryklubbens møte 1. februar kl. 1900.

Arrangementskoordinator Stein B. Olsen og Øivind Pedersen i Lillehammerregionen vekst vil da presentere vår regionale arrangementsstrategi.

25. januar 2022

21 tilstede på Rotaryklubbens interne møte tirsdag kveld.

President Gyda Austin innledet møtet med å gi noen kommentarer om innhold, forberedelse og organisering av møtene vår. Hun la vekt på at vi også må passe på de sosiale møteplassene. Dugnader er slike plasser.

22. januar 2022

Neste Rotarymøte 25. januar kl. 1900 på Scandic Victoria - vi bruker møtet til å "drøfte oss selv".

Klubbens utfordringer og muligheter - Hva er bra og hva kan bli bedre?

19. januar 2022

29 hørte professor Ulla Higdem i Lillehammer Rotary tirsdag kveld om utfordringen i kommuneplanlegging med en vedvarende negativ befolkningsutvikling.

205 av landets 265 kommuner er «distriktskommuner», der under 15 prosent av landets befolkning bor. I Innlandet har 30 av 46 kommuner hatt vedvarende nedgang i folketallet i 20 – 25 år.