Interessant og engasjerende om Eidsiva i Lillehammer Rotary tirsdag kveld

Petter Myrvold, direktør for strategi og vekst i Eidsiva-konsernet, fremstilte til dels kompliserte spørsmål på en forståelig og klar måte i sitt foredrag..  

Eidsiva fyller 25 år i år, og er i dag et energi - og teknologikonsern, består av følgende 4 virksomhetsområder

·         Elvia: Bygger, drifter og vedlikeholder strømnett til 53 kommuner i innlandet, Akershus, Østfold og Oslo. Hovedkontoret ligger i Hamar, med «regionkontor i Oslo». 1 million nettkunder.                                               

·         Eidsiva Digital: Leverer høyhastighets bredbånd til privatkunder og bedriftsmarkedet i Innlandet. Fra 2024 også mørk fiber i Oslo og data-senter på Gjøvik. Hovedkontor i Lillehammer. !00 000 kunder.                         

·         Eidsiva Bioenergi: Drifter, prosjekterer og har ansvaret for driften av 16 fjernvarmeanlegg i Innlandet og Viken. Hovedkontor i Hamar. Leverer 500 GWh via egen infrastruktur.

·         Eidsiva Vekst: Ny virksomhet utenfor de etablerte kjernevirksomhetene: Vindkraft (med Hafslund), Solkraft (med Energeia), Elektrifisering og batteri. Hovedkontor i Hamar.

Eidsivas formål: Drives og utvikles etter forretningsmessige prinsipper. Levere overskudd/utbytte til kommunale eiere som ha investert. Langsiktig forvaltning, over tid.                                                            

·         Industrielle løsninger: Legge premisser der Eidsiva er eiere. Profilering (eks. logos på kjeledresser etc.) Opptatt av størst mulig eierskap. Stort sett samlende for Innlandet.

·         Drivkraft for nye muligheter: Etter å ha blitt fusjonert med Hafslund, ble perspektivet beredere, og gjelder hele Østlandet.

·         Samfunnsoppdraget: Satsningen ble utvidet til å ikke bare gjelde infrastruktur, men også tjenester for mennesker, samfunn og klima. Bety noe for mennesker generelt, men også enkeltmennesker. Mht. samfunnet, ha et større og lengre perspektiv. Klima er vår tids største utfordring. Eidsiva ønsker å bidra der de kan. Samfunnsoppdraget er ryggraden /DNA-et i Eidsiva. Alle strategiplaner har samfunnsoppdraget i bunnen.

Samfunnet blir mer og mer er avhengig av digitale løsninger. Vi er sårbare. Eksempelvis kan USA og Kina «skvise» Norge. Eidsiva investerer 3-4 mrd. pr. år. Risikoen øker. Det trengs penger, folk kompetanse og vilje Vi må, og vi kan, sa Myrvold.                                                            

Eidsiva er posisjonert i sentrum av energiomstillingen, og har et fantastisk utgangspunkt for å bidra til å løse fremtidens klimautfordringer gjennom å øke kapasiteten i nettet, utbygging av ny fornybar energi og digitale løsninger. Geopolitiske endringer skjerper kravene til forsyningssikkerhet og beredskap, mens risiko og kostnader i verdikjedene utfordrer avkastningen. Samtidig er behovet for klimaløsninger større enn noen gang. Eidsiva kan, må og vil med sitt samfunnsoppdrag og sin kapasitet, være en viktig del av løsningen på vår tids største utfordringer.

Samfunnsoppdraget for Eidsiva 2025 - 3 hovedsatsninger:                                                           

1.      Økt kapasitet i strømnettet. Omstilling, elektrifisering, utfasing av fossil energi. «Ingen» snakket om strømnettet for 4 år siden. Mangelen på strøm er blitt en utfordring. (Tik Tok Hamar, Hydro, Grenland). «Utsolgt på nett» er nytt. Transport av energi tar tid. Eks. for Mjøsområdet vil dette først bli løst 2035-2040; dvs. om 10-15 år. For Eidsiva blir det dermed viktig å utnytte det vi har best mulig. (Mål 20% frigjøring av kraft til ny næring.

2.      Bygge nasjonal digital grunnmur. Det er kostbart og utfordrende med fiberutbygging i Innlandet, med spredt bebyggelse, og folk «over alt». I dag anses dette mer eller mindre utført. MEN: Norge har behov for lagring av data, og Eidsiva har derfor gått inn i datalagring. Viktig ikke å være avhengige av eks. Kina og USA i dagens situasjon.

3.      Ny fornybar energi. Dette er et «tøffere» område. Når det gjelder klima, snakker vi om utfasing av fossil energi før 2050. Det snakkes særlig om vindkraft, men også solenergi og vannkraft. I Norge bruker vi 150 TWh fornybar energi, mens totalforbruket er på 300 TWh. Skal vi opprettholde vår levestandard, må vi skaffe til veie mer fornybar energi. 40 % av norsk industri er kraftkrevende. Vi trenger mer kraft mht. arbeidsplasser og velferd. Forutsigbare og stabile strømpriser er også viktig for folk. Norge nærmer seg kraftunderskudd i 2030.

Hva skjer hvis vi ikke øker kraftproduksjonen?

• Den generelle elektrifiseringen av samfunnet vil fortsette, men kanskje gå litt saktere.                                                Kraftunderskudd; høyere kraftpriser enn i Europa
• Industri vil flagge ut (Eks. Hydro, Alcoa, Eramet, Elkem, Yara)                                                
• færre muligheter etter oljen, mister et av våre største nasjonale fortrinn                                                                                                                             
• Tap av arbeidsplasser, verdiskaping og velferd                                                                     –
• Norge vil bidra mindre mot global oppvarming

Takk for et engasjerende foredrag, der 34 var tilstede. Vi ble alle litt klokere, og kanskje også litt stolte over Eidsiva som en viktig utviklingsaktør i Innlandet.

Referent Margit Bjugstad

Det var mange spørsmål og kommentarer til Petter Myrvold etter foredraget, her i samtale med president Ragnhild Falkenberg og Thor Svegården til høyre.

16. januar 2022

Spennende tema i neste møte i Lillehammer Rotary tirsdag 18. januar

Da får vi høre professor Ulla Higdem ved Høgskolen Innlandet om «Realistisk planlegging» – samfunnsplanlegging i områder med vedvarende folketallsnedgang.

13. januar 2022

Lillehammer Rotary deltar i antidoping-arbeidet under VM i snøsport for parautøvere på Lillehammer.

Denne gjengen er aktive på Birkebeineren skistadion i hele 7 dager under dette mesterskapet.

11. januar 2022

En fryd å høre Svein Olav Hoff presenterte sin nye bok «Kunsten og Lillehammer» i Lillehammer Rotary tirsdag kveld

Hans toårige prosjekt med å utgi denne praktboken om Lillehammermalerne var å løfte de beste Lillehammermalerne fra Storgata ut i en nasjonal scene.

3. januar 2022

Svein Olav Hoff i Lillehammer Rotary om sin nye bok "Kunsten og Lillehammer" tirsdag 11. januar kl. 1900

Svein Olav Hoff er tidligere direktør ved Lillehammer kunstmuseum og har nettopp skrevet ei praktbok om Lillehammermalerne. Hoff er en fremragende kunstformidler og har med seg noen eksemplarer av boka også.

27. desember 2021

Er Rotary noe for deg, se filmen

Har du lyst til å bli med i Rotary? Vi har fått laget en film som viser hva Rotary står for og noen av aktivitetene organisasjonen driver med.
Rotarys gjennomgående motto er Service above self!

20. desember 2021

HELSING TIL JUL OG NYTTÅR.

Takk for eit fint hausthalvår i klubben, med godt program og imponerande frammøte.
Nå ser vi fram til trivelege og nyttige møte på Scandic over nyttår.
Eg ynskjer alle ei riktig god jul og eit godt, nytt år.

10. desember 2021

Fysiske møter i Lillehammer Rotaryklubb er avlyst, foreløpig fram til 11. januar 2022.

På grunn av de de nye restriksjonene knyttet til pandemien har styret i klubben besluttet å avlyse julemøtet 14. desember og de første møtet etter nyttår. Felle juleavslutning med Mesna Rotary i Nordre Ål kirke 20. desember er også avlyst.

7. desember 2021

28 i Rotarymøtet 7. desember fikk høre om Stolpejakt og LITRIM – to gladhistorier i Koronaåret

Jørn Prestæter i Lillehammer Orienteringsklubb (til høyre) orienterte om Stolpejakta og Finn Olsen I Litrim (til venstre) orienterte om Sørdalskarusellen.

4. desember 2021

To av de beste folkehelsetiltakene vi har i Lillehammer blir tema på Rotarymøtet 7. desember.

Jørn Prestsæter i Lillehammer Orienteringsklubb om Stolpejakta og Finn Olsen i LITRIM om Sørdalskarusellen – aktiviteter med rekordoppslutning til tross for korona!

30. november 2021

Tankevekkende foredrag av Ane Solstuen om Barnefattigdom i Lillehammer Rotary.

Ane Solstuen er fritidsrådgiver ved Kultur og fritid i Lillehammer kommune, og prosjektleder for Fritidskortet – utprøving av en fritidskortordning i kommunen for barn og unge 6 – 18 år.