29 medlemmer hørte Arne Svilosen om gravplasser og -skikker i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.

Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.



Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner.  Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.

I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.

I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården.  Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord.  Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).

I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene.  Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.

I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.

Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.

Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.

Kostnadene ved begravelser bare øker.  Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.

Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.

Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen


 


 
Rotaryklubben har frivillige på Litteraturfestivalen

27. mai 2021

Rotaryklubben har frivillige på Litteraturfestivalen

Lillehammer Rotaryklubb stiller med hele 16 frivillige under årets littersturfesival. Aud Hulberg og Kristin Hille Valla er to av dem.

Guvernør Roald Fiksdal besøker Rotaryklubben

26. mai 2021

Guvernør Roald Fiksdal besøker Rotaryklubben

Tirsdag 1. juni får vi stortsilt besøk av guvernør Roald Fiksdal i Distrikt 2305.

Færøyene blir tema i neste Rotarymøte 25. mai

20. mai 2021

Færøyene blir tema i neste Rotarymøte 25. mai

Gaute Arneson holder foredrag om Færøyene Øygruppen ligger vest for Bergen og har tidligere vært del av Norgesveldet. Gaute Arneson viser bilder og snakker om turistmål, næringsliv m.v.

Til tross for restriksjoner knyttet til Koronapandemien blir Litteraturfestivalen gjennomført på Lillehammer i tiden 25. – 30 mai.

19. mai 2021

Til tross for restriksjoner knyttet til Koronapandemien blir Litteraturfestivalen gjennomført på Lillehammer i tiden 25. – 30 mai.

Med den blir noe nedskalert og tilpasset, kunne festivalleder Marit Borkenhagen fortelle under det virtuelle møtet i Rotaryklubben tirsdag kveld.

Norsk Litteraturfestival tema på neste møte i Lillehammer Rotary 18. mai.

17. mai 2021

Norsk Litteraturfestival tema på neste møte i Lillehammer Rotary 18. mai.

Da får vi en oppdatert orientering om festivalen, som finner sted fra tirsdag 25. til søndag 30. mai av festivalsjef Marit Borkenhagen. Foto Mette Banken/ Norsk Litteraturfestival.

På dugnad langs Mesna kultursti.

16. mai 2021

På dugnad langs Mesna kultursti.

Det ble gjort en god jobb med å rydde langs Mesna kultursti torsdag 6. mai, der medlemmer i Lillehammer og Mesna Rotaryklubber møttes til dugnad sammen med deltakere også fra Fåberg og Lillehammer historielag samt kommunen.

24 fulgte presentasjonen til gausdølen Nils Kalstad om informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi på Zoom tirsdag kveld.

11. mai 2021

24 fulgte presentasjonen til gausdølen Nils Kalstad om informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi på Zoom tirsdag kveld.

Kalstad presenterte et stort og kompetent fagmiljø ved NTNU med et stort nettverk av samarbeidspartnere i forskjellige samfunnsgrener og lokalisasjoner nasjonalt og internasjonalt.

Informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi blir tema i neste Rotarymøte 11. mai.

10. mai 2021

Informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi blir tema i neste Rotarymøte 11. mai.

Da får vi besøk av Nils Kalstad, instituttleder ved NTNU Gjøvik, CCIS, Center for Cyber and Information Security..

32 hørte Ego-foredraget til Hans Holmengen tirsdag kveld

5. mai 2021

32 hørte Ego-foredraget til Hans Holmengen tirsdag kveld

Førsteamanuensis og reiselivsforsker med mange jern i ilden.

Hans Holmengen holder sitt EGO-foredrag i neste Rotarymøte tirsdag 4. mai.

2. mai 2021

Hans Holmengen holder sitt EGO-foredrag i neste Rotarymøte tirsdag 4. mai.

Hans Holmengen ble tatt opp som nytt medlem i Lillehammer Rotaryklubb 16. februar i år. Han er førsteamanuensis ved Høgskolen Innlandet, der han er en av nestorene med 40 års tjeneste. Reiseliv er hans fagområde.

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Scandic Victoria Lillehammer
Adresse: Storgata 84 B
Postnummer: 2612
Sted: Lillehammer
Land: NO
Møtedag: Tirsdag
Møtetid: 19:00
Møtespråk: no

Place content here

Møtearkiv fra
før August 2022



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...