29 medlemmer hørte Arne Svilosen om gravplasser og -skikker i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.

Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.

Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner.  Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.

I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.

I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården.  Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord.  Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).

I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene.  Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.

I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.

Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.

Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.

Kostnadene ved begravelser bare øker.  Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.

Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.

Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen

10. september 2021

Høstens musikkfestivaler blir tema i neste Rotarymøte tirsdag 14. september

Da får vi høre styreleder Hege Riise om DølaJazz og dagleg leiar Viviann Haverstadløkken om opplegg, program og spillesteder for Gudbrandsdal Musikkfest 2021.

7. september 2021

Det er vitenskapelig slått fast at menneskelig aktivitet påvirker klimaet på en rekke måter.

Det har også vært temperatursvingninger tidligere, men det har aldri før vært så store endringer på så kort tid, sa bl.a direktør Kristin Halvorsen ved ved CICERO - Senter for klimaforskning i kveldens Rotarymøte.

4. september 2021

Stor innsats fra Lillehammer Rotary under dagens Birkebeinerløp.

Stor innsats fra Lillehammer Rotary under dagens Birkebeinerløp. Hele 16 medlemmer og ledsagere fra klubben bemannet den siste matstasjonen før mål, ved Hammerkoia ikke langt fra Kroken.

3. september 2021

Direktør Kristin Halvorsen om CICERO Senter for klimaforskning og FNs siste klimarapport blir tema i neste Rotarymøte 7. september.

I sitt foredrag vil Kristin Halvorsen orientere om CICEROs arbeid og kommentere FNs siste klimarapport som nettopp er lagt fram.

31. august 2021

31 medlemmer hørte Jørgen Skaug vise bilder og prate om sin hobby; Naturfoto.

Denne gange avgrenset han sitt foredrag til naturfoto. Han vil viste bilder både fra nærmiljøet og flere fototurer han har vært med på, særlig til Svalbard, fotografering av bjørn i Finland og kongeørn oppe i Dalen i Telemark.

25. august 2021

Naturfoto som hobby blir tema på neste rotarymøte 31. august.

Da vi Jørgen Skaug vise bilder og forteller om opplevelser fra turer som naturfotograf, bl.a til Svalbard og Finland.

24. august 2021

Hele 29 medlemmer møttes i årets første møte i Lillehammer Rotary.

Her presenterte Gyda Austin, våre nye president, styret for det kommende rotaryåret, og kommuneoverlege Morten Bergkåsa ga et innblikk i hvordan Lillehammer kommune opplevde Koronapandemien.

19. august 2021

Tirsdag 24. august kl. 1900 - da starter Rotaryåret opp igjen på Victoria.

På høstens første møte i Lillehammer Rotaryklubb vil president Gyda Austin dele tanker for det kommende året. Kommuneoverlege Morten Bergkåsa vil holde et kort foredrag om Pandemien - Hva skjedde og hvor går veien videre.

15. juli 2021

Hans Olav Osbak fra Elverum er blitt ny guvernør i vårt Rotarydistrikt 2305

Distrikt 2305 dekker de ca. 50 Rotaryklubbene på Sunnmøre, Møre og Romsdal samt tidligere fylkene Hedmark og Oppland.

9. juli 2021

Lillehammer og Mesna Rotaryklubber har bidratt til grønn omstilling ved LAMS-skolen i Pakistan.

LAMS ønsket et grønt skifte ved å installere solcellepaneler på skolens tak for å bytte ut dagens strøm (som kommer fra kullkraftverk) med ren, fornybar og egenprodusert energi.