29 medlemmer hørte Arne Svilosen om gravplasser og -skikker i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.

Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.



Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner.  Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.

I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.

I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården.  Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord.  Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).

I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene.  Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.

I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.

Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.

Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.

Kostnadene ved begravelser bare øker.  Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.

Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.

Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen


 


 
Dugnad i Mesna Kultursti torsdag 6. mai

25. april 2021

Dugnad i Mesna Kultursti torsdag 6. mai

Frammøte under Kirkegatebrua kl. 1700 for fotografering og fordeling av oppgaver. GLØR sponser oss med gratis container, og denne plasseres under Kirkegatebrua.

Tema i Lillehammer Rotary’s møte tirsdag 27. april blir UNESCO Litteraturby Lillehammer

23. april 2021

Tema i Lillehammer Rotary’s møte tirsdag 27. april blir UNESCO Litteraturby Lillehammer

Da får vil kultursjef Oav Brostrup Muller presentere litteraturbyen Lillehammer som er Skandinavias første UNESCO Creative City i litteratur.

Om planlegging og bygging av dobbeltspor på Dovrebanen til Lillehammer

21. april 2021

Om planlegging og bygging av dobbeltspor på Dovrebanen til Lillehammer

I kveldens møte ga Lars Eide, prosjektsjef i Bane NOR, en aktuell og oversiktlig orientering om dette viktige og krevende arbeidet. Foto Trond Lillebo, HA

Utbyggingen av dobbeltsporet på Dovrebanen bli tema i neste Rotarymøte 20. april.

17. april 2021

Utbyggingen av dobbeltsporet på Dovrebanen bli tema i neste Rotarymøte 20. april.

Da får vi høre Lars Eide, prosjektsjef i Bane Nor om Dovrebanen fra Lillestrøm til Lillehammer. Pågående og kommende byggeprosjekter, planlegging og framdrift dobbeltspor ut fra forslag til NTP, sannsynlig rutetilbud, persontransport og gods.

Professor Arne Krokan, NTNU, i Lillehammer Rotary 13. april om "Digital transformasjon og bærekraft".

8. april 2021

Professor Arne Krokan, NTNU, i Lillehammer Rotary 13. april om "Digital transformasjon og bærekraft".

Hvorfor er det tradisjonelle landbruket borte om 15-20 år?

32 hørte direktør Mari Velsand i kveldens møte i Lillehammer Rotary om «Mediepolitikk og medieregulering» - Medieutviklingen i Norge og Medietilsynets rolle.

6. april 2021

32 hørte direktør Mari Velsand i kveldens møte i Lillehammer Rotary om «Mediepolitikk og medieregulering» - Medieutviklingen i Norge og Medietilsynets rolle.

Her fikk vi høre om Norsk mediepolitikk, lover og reguleringer, mediepolitiske virkemidler, det norske mediemarkeder, samt Medietilsynets rolle og oppgaver.

I første tirsdag etter påske, 6. april, blir Medietilsynet tema i Lillehammer Rotaryklubb.

30. mars 2021

I første tirsdag etter påske, 6. april, blir Medietilsynet tema i Lillehammer Rotaryklubb.

Da vil direktør Mari Velsand bl.a. orientere oss om tilsynets organisering, oppgaver og utfordringer i et digitalt møte på Zoom.

Presidenten ønsker medlemmer og observatører i Lillehammer Rotaryklubb god påske

28. mars 2021

Presidenten ønsker medlemmer og observatører i Lillehammer Rotaryklubb god påske

Vi har nettopp passert vårjevndøgn. Her om dagen så jeg den første sommerfuglen. Og kjøttmeisen har vært i gang med vårsangen sin en stund allerede. Det er flott å se hvordan naturen begynner å våkne til livv, sa president Erik A Dahl i sin påskehilsen.

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Scandic Victoria Lillehammer
Adresse: Storgata 84 B
Postnummer: 2612
Sted: Lillehammer
Land: NO
Møtedag: Tirsdag
Møtetid: 19:00
Møtespråk: no

Place content here

Møtearkiv fra
før August 2022



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...