Interessant og engasjerende om Eidsiva i Lillehammer Rotary tirsdag kveld

Petter Myrvold, direktør for strategi og vekst i Eidsiva-konsernet, fremstilte til dels kompliserte spørsmål på en forståelig og klar måte i sitt foredrag..  

Eidsiva fyller 25 år i år, og er i dag et energi - og teknologikonsern, består av følgende 4 virksomhetsområder

·         Elvia: Bygger, drifter og vedlikeholder strømnett til 53 kommuner i innlandet, Akershus, Østfold og Oslo. Hovedkontoret ligger i Hamar, med «regionkontor i Oslo». 1 million nettkunder.                                               

·         Eidsiva Digital: Leverer høyhastighets bredbånd til privatkunder og bedriftsmarkedet i Innlandet. Fra 2024 også mørk fiber i Oslo og data-senter på Gjøvik. Hovedkontor i Lillehammer. !00 000 kunder.                         

·         Eidsiva Bioenergi: Drifter, prosjekterer og har ansvaret for driften av 16 fjernvarmeanlegg i Innlandet og Viken. Hovedkontor i Hamar. Leverer 500 GWh via egen infrastruktur.

·         Eidsiva Vekst: Ny virksomhet utenfor de etablerte kjernevirksomhetene: Vindkraft (med Hafslund), Solkraft (med Energeia), Elektrifisering og batteri. Hovedkontor i Hamar.

Eidsivas formål: Drives og utvikles etter forretningsmessige prinsipper. Levere overskudd/utbytte til kommunale eiere som ha investert. Langsiktig forvaltning, over tid.                                                            

·         Industrielle løsninger: Legge premisser der Eidsiva er eiere. Profilering (eks. logos på kjeledresser etc.) Opptatt av størst mulig eierskap. Stort sett samlende for Innlandet.

·         Drivkraft for nye muligheter: Etter å ha blitt fusjonert med Hafslund, ble perspektivet beredere, og gjelder hele Østlandet.

·         Samfunnsoppdraget: Satsningen ble utvidet til å ikke bare gjelde infrastruktur, men også tjenester for mennesker, samfunn og klima. Bety noe for mennesker generelt, men også enkeltmennesker. Mht. samfunnet, ha et større og lengre perspektiv. Klima er vår tids største utfordring. Eidsiva ønsker å bidra der de kan. Samfunnsoppdraget er ryggraden /DNA-et i Eidsiva. Alle strategiplaner har samfunnsoppdraget i bunnen.

Samfunnet blir mer og mer er avhengig av digitale løsninger. Vi er sårbare. Eksempelvis kan USA og Kina «skvise» Norge. Eidsiva investerer 3-4 mrd. pr. år. Risikoen øker. Det trengs penger, folk kompetanse og vilje Vi må, og vi kan, sa Myrvold.                                                            

Eidsiva er posisjonert i sentrum av energiomstillingen, og har et fantastisk utgangspunkt for å bidra til å løse fremtidens klimautfordringer gjennom å øke kapasiteten i nettet, utbygging av ny fornybar energi og digitale løsninger. Geopolitiske endringer skjerper kravene til forsyningssikkerhet og beredskap, mens risiko og kostnader i verdikjedene utfordrer avkastningen. Samtidig er behovet for klimaløsninger større enn noen gang. Eidsiva kan, må og vil med sitt samfunnsoppdrag og sin kapasitet, være en viktig del av løsningen på vår tids største utfordringer.

Samfunnsoppdraget for Eidsiva 2025 - 3 hovedsatsninger:                                                           

1.      Økt kapasitet i strømnettet. Omstilling, elektrifisering, utfasing av fossil energi. «Ingen» snakket om strømnettet for 4 år siden. Mangelen på strøm er blitt en utfordring. (Tik Tok Hamar, Hydro, Grenland). «Utsolgt på nett» er nytt. Transport av energi tar tid. Eks. for Mjøsområdet vil dette først bli løst 2035-2040; dvs. om 10-15 år. For Eidsiva blir det dermed viktig å utnytte det vi har best mulig. (Mål 20% frigjøring av kraft til ny næring.

2.      Bygge nasjonal digital grunnmur. Det er kostbart og utfordrende med fiberutbygging i Innlandet, med spredt bebyggelse, og folk «over alt». I dag anses dette mer eller mindre utført. MEN: Norge har behov for lagring av data, og Eidsiva har derfor gått inn i datalagring. Viktig ikke å være avhengige av eks. Kina og USA i dagens situasjon.

3.      Ny fornybar energi. Dette er et «tøffere» område. Når det gjelder klima, snakker vi om utfasing av fossil energi før 2050. Det snakkes særlig om vindkraft, men også solenergi og vannkraft. I Norge bruker vi 150 TWh fornybar energi, mens totalforbruket er på 300 TWh. Skal vi opprettholde vår levestandard, må vi skaffe til veie mer fornybar energi. 40 % av norsk industri er kraftkrevende. Vi trenger mer kraft mht. arbeidsplasser og velferd. Forutsigbare og stabile strømpriser er også viktig for folk. Norge nærmer seg kraftunderskudd i 2030.

Hva skjer hvis vi ikke øker kraftproduksjonen?

• Den generelle elektrifiseringen av samfunnet vil fortsette, men kanskje gå litt saktere.                                                Kraftunderskudd; høyere kraftpriser enn i Europa
• Industri vil flagge ut (Eks. Hydro, Alcoa, Eramet, Elkem, Yara)                                                
• færre muligheter etter oljen, mister et av våre største nasjonale fortrinn                                                                                                                             
• Tap av arbeidsplasser, verdiskaping og velferd                                                                     –
• Norge vil bidra mindre mot global oppvarming

Takk for et engasjerende foredrag, der 34 var tilstede. Vi ble alle litt klokere, og kanskje også litt stolte over Eidsiva som en viktig utviklingsaktør i Innlandet.

Referent Margit Bjugstad

Det var mange spørsmål og kommentarer til Petter Myrvold etter foredraget, her i samtale med president Ragnhild Falkenberg og Thor Svegården til høyre.

10. september 2021

Høstens musikkfestivaler blir tema i neste Rotarymøte tirsdag 14. september

Da får vi høre styreleder Hege Riise om DølaJazz og dagleg leiar Viviann Haverstadløkken om opplegg, program og spillesteder for Gudbrandsdal Musikkfest 2021.

7. september 2021

Det er vitenskapelig slått fast at menneskelig aktivitet påvirker klimaet på en rekke måter.

Det har også vært temperatursvingninger tidligere, men det har aldri før vært så store endringer på så kort tid, sa bl.a direktør Kristin Halvorsen ved ved CICERO - Senter for klimaforskning i kveldens Rotarymøte.

4. september 2021

Stor innsats fra Lillehammer Rotary under dagens Birkebeinerløp.

Stor innsats fra Lillehammer Rotary under dagens Birkebeinerløp. Hele 16 medlemmer og ledsagere fra klubben bemannet den siste matstasjonen før mål, ved Hammerkoia ikke langt fra Kroken.

3. september 2021

Direktør Kristin Halvorsen om CICERO Senter for klimaforskning og FNs siste klimarapport blir tema i neste Rotarymøte 7. september.

I sitt foredrag vil Kristin Halvorsen orientere om CICEROs arbeid og kommentere FNs siste klimarapport som nettopp er lagt fram.

31. august 2021

31 medlemmer hørte Jørgen Skaug vise bilder og prate om sin hobby; Naturfoto.

Denne gange avgrenset han sitt foredrag til naturfoto. Han vil viste bilder både fra nærmiljøet og flere fototurer han har vært med på, særlig til Svalbard, fotografering av bjørn i Finland og kongeørn oppe i Dalen i Telemark.

25. august 2021

Naturfoto som hobby blir tema på neste rotarymøte 31. august.

Da vi Jørgen Skaug vise bilder og forteller om opplevelser fra turer som naturfotograf, bl.a til Svalbard og Finland.

24. august 2021

Hele 29 medlemmer møttes i årets første møte i Lillehammer Rotary.

Her presenterte Gyda Austin, våre nye president, styret for det kommende rotaryåret, og kommuneoverlege Morten Bergkåsa ga et innblikk i hvordan Lillehammer kommune opplevde Koronapandemien.

19. august 2021

Tirsdag 24. august kl. 1900 - da starter Rotaryåret opp igjen på Victoria.

På høstens første møte i Lillehammer Rotaryklubb vil president Gyda Austin dele tanker for det kommende året. Kommuneoverlege Morten Bergkåsa vil holde et kort foredrag om Pandemien - Hva skjedde og hvor går veien videre.

15. juli 2021

Hans Olav Osbak fra Elverum er blitt ny guvernør i vårt Rotarydistrikt 2305

Distrikt 2305 dekker de ca. 50 Rotaryklubbene på Sunnmøre, Møre og Romsdal samt tidligere fylkene Hedmark og Oppland.

9. juli 2021

Lillehammer og Mesna Rotaryklubber har bidratt til grønn omstilling ved LAMS-skolen i Pakistan.

LAMS ønsket et grønt skifte ved å installere solcellepaneler på skolens tak for å bytte ut dagens strøm (som kommer fra kullkraftverk) med ren, fornybar og egenprodusert energi.