29 medlemmer hørte Arne Svilosen om gravplasser og -skikker i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.

Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.



Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner.  Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.

I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.

I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården.  Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord.  Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).

I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene.  Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.

I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.

Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.

Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.

Kostnadene ved begravelser bare øker.  Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.

Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.

Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen


 


 
Lillehammer Icehockeyklub i neste Rotarymøte 10. september kl 1900

7. september 2019

Lillehammer Icehockeyklub i neste Rotarymøte 10. september kl 1900

Da får vi høre markedssjef Rune Hansen i LIKK med tema" Utfordringer ved å drive en eliteseriekubb i Lillehammer". Sted VIP-rommet i Eidsiva Arena (Kristins Hall).

Imponerende om Døla Jazz - i Lillehammer Rotary

4. september 2019

Imponerende om Døla Jazz - i Lillehammer Rotary

Under tirsdagens møte i Lillehammer Rotary fikk 26 medlemmer og 3 gjester høre en lang og spennende historie om DølaJazz, som startet i 1978.

Tema neste Rotarymøte; DølaJazz - Lillehammers eldste kulturfestival.

29. august 2019

Tema neste Rotarymøte; DølaJazz - Lillehammers eldste kulturfestival.

Innledere blir Øivind Pedersen, styreleder for DølaJazz på 1980-90-tallet.
og Morten Knarrum, leder for programkomiteen for DølaJazz festivalen de siste årene..

Flott orientering og omvisning ved det nye kjøretøyhistoriske museet på Hunderfossen.

27. august 2019

Flott orientering og omvisning ved det nye kjøretøyhistoriske museet på Hunderfossen.

Det ble en spennede og flott orientering ved Norsk veimuseum med tilhørende omvisning ved det nye Kjøretøyhistorke museet onsdag kveld av en engasjert og kunnskapsrik guide i Ann Merete Dokken - eksklusivt for Lillehammer Rotary..

Neste rotarymøtet 27. august på Kjøretøyhistorisk museum

23. august 2019

Neste rotarymøtet 27. august på Kjøretøyhistorisk museum

Vi får da en orientering om Vegmuseet og Kjøretøyhistorisk museum i foayen til Kjøretøyhistorisk museum. Vi blir mottatt av en vert ved inngangen til kjøretøy historisk museum kl 19.00.

God start på Rotaryaåret

21. august 2019

God start på Rotaryaåret

President Halvor Møllerløkken og kasserer Steinar Fossbråten fikk full oppslutning om sitt budsjettforslag, og styrets øvrige prioriteringer og handlinger i tirsdagens møte..

Presidenten ønsker vel møtt til nytt Rotaryår

14. august 2019

Presidenten ønsker vel møtt til nytt Rotaryår

President Halvor Møllerløkken og styret ønsker alle Rotarymedlemmer vel møtt til et nytt Rotaryår.

Presidentskifte og mye mer under someravslutningen

19. juni 2019

Presidentskifte og mye mer under someravslutningen

Det var både presidentskifte, utdeling av Paul Harris Fellows, opptak av nytt medlem, og mye mere under sommeravslutningen i Bjerkebæk 18. juni.

Jarle Bragelien – 50 år i Lillehammer Rotaryklubb

14. juni 2019

Jarle Bragelien – 50 år i Lillehammer Rotaryklubb

Jarle Bragelien er en veteran i Lillehammer Rotaryklubb. I år er det 50 år siden den samfunnsengasjerte og svært oppegående pensjonerte tannlegen ble medlem i Lillehammer Rotaryklubb.

Spennende å høre Magnus Beite om Limpi

11. juni 2019

Spennende å høre Magnus Beite om Limpi

Magnus Beite fortalte en imponerende historie om Limpi - en internasjonal høyskole innen musikkproduksjon - ettårig studie (60 studiepoeng) på nivå over Batchelor, som ble etablert på Lillehammer i fjor.

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Scandic Victoria Lillehammer
Adresse: Storgata 84 B
Postnummer: 2612
Sted: Lillehammer
Land: NO
Møtedag: Tirsdag
Møtetid: 19:00
Møtespråk: no

Place content here

Møtearkiv fra
før August 2022



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...