Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.
Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner. Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.
I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.
I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården. Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord. Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).
I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene. Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.
I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.
Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.
Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.
Kostnadene ved begravelser bare øker. Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.
Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.
Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen
16. oktober 2020
Da får vi høre forsker Hans Olav Bråtå fra Østlandsforskning/INN foredra om dette spesielle temaet.
13. oktober 2020
- Verden går ikke under, og vi har vunnet noen seire med f. eks ozon-laget og stans av sur nedbør. Miljøbevissthet og renseteknologi har også blitt bedre.
7. oktober 2020
Tirsdag kveld holdt han sitt Ego-foredrag, der 25 medlemmer i Rotaryklubben fikk høre om hans omfattende engasjement og arbeid for kulturen i Lillehammer gjennom disse årene.
3. oktober 2020
Øyivind er en engasjert kulturpersonlighet i byen, som ble medlem i Lillehammer Rotary i mars i år. EGO-foredrag er en fin måte å bli bedre kjent med nye medlemmer på - både privat og yrkesmessig.
30. september 2020
Olympiaparken har i dag ansvar for etterbruk, vedlikehold og utvikling av de fire OL-anleggene: Håkons Hall, Lysgårdsbakkene, Birkebeineren Skistadion, Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane, samt Kanthaugen nærmiljøanlegg.
25. september 2020
Da får vi høre administrerende direktør Per Olav Andersen
orientere om Olympiaparkens status og framtid. Møtet er i Håkons Hall kl. 1900
23. september 2020
Skipstrafikken på Mjøsa på 1800-tallet er grunnen til at Lillehammer ble by, sa bl.a Julsrud Berg i sitt spennende foredrag i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.
17. september 2020
Da vil direktør Arne Julsrud Berg i Mjøsmuseet gi oss en bred orientering både om Skibladner og skipsfarten på Mjøsa.
16. september 2020
Gelius innledet med at han var glad for å være prest i den åpne folkekirken i Hamar bispedømme – det med liberale av bispedømmene. Videre snakket han om hva han la i ordene tro, håp og kjærlighet, der han bl.a sa:
15. september 2020
I kveld får vi besøk av sogneprest i Søre Ål,, Einar Gelius. Han vil snakke over temaet «Tro, håp og kjærlighet»