29 medlemmer hørte Arne Svilosen om gravplasser og -skikker i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.

Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.

Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner.  Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.

I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.

I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården.  Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord.  Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).

I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene.  Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.

I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.

Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.

Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.

Kostnadene ved begravelser bare øker.  Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.

Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.

Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen

9. februar 2021

29 medlemmer fulgte senterleder Erik Skjellerud informere om Strandtorget digitalt på Zoom i Rotarymøtet tirsdag kveld.

Her fikk vi bl.a høre at Strandtorget er det største kjøpesenteret i Innlandet med totalt ca. 65 butikker, sysselsetter ca. 700 ansatte og har en årlig omsetning på ca. 1,2 mrd.

4. februar 2021

Neste tirsdag 9. februar får vi høre Erik Skjellereud, senterleder på Strandtorget, om «Kjøpesentre og varehandel i støpeskjeen».

I sitt foredrag vil han bl.a komme innom samarbeidet med de ulike aktørene på Strandtorget (Elkjøp, Plantasjen etc. og Lillehammer sentrum), netthandel kontra opplevelsesbasert handel, samt konsekvensene av den nye E6 og Koronapandemien.

2. februar 2021

Hele 31 fulgte kveldens møte I Lillehammer Rotary om Filmbyen Lillehammer på Zoom.

Her fikk vi høre Terje Nilsen fra Østnorsk filmsenter og Mari Nørstegård Tomren fra Filminvest presentere Filmbyen.

28. januar 2021

Filmbyen Lillehammer på dagsorden i neste Rotarymøte tirsdag 2. februar

Da vil Terje Nilsen og Mari Nørstegård Tomren fortelle oss om Østnorsk Filmsenter og det regionale filmfondet, Filminvest. Møtet holdes digitalt via Zoom. Klubbens medlemmer får tilsendt egen invitasjon med link til møtet pr. e-post.

26. januar 2021

Rekordoppslutning om Kristin Rustads spennende Ego-foredrag tirsdag kveld. - Hele 28 deltakere fulgte foredraget digitalt hjemmefra via Zoom.

Her fikk vi høre en lang og omfangsrik livshistorie, der hun i hele 44 år har vært pedagog og skoleleder. Her fikk vi høre om mange og omfattende endringer som hun har opplevd i sitt lange virke i Lillehammerskolen.

20. januar 2021

Tirsdag 26. januar skal vi bli bedre kjent med pedagogen, skolelederen og friluftsmennesket Kristin Rustad.

Da skal hun holde sitt Ego-foredrag i Lillehammer Rotaryklubb. Kristin ble tatt opp som nytt medlem i Lillehammer Rotaryklubb 24. juni i fjor.

19. januar 2021

Spennende å høre om GLØR som gjør en stor innsats for det «Grønne skiftet» - en nødvendig omstilling for å redusere avfallet og øke gjenbruk.

21 medlemmer i Lillehammer Rotary fulgte Inge Morten Haaves foredrag på Zoom tirsdag kveld, der vi fikk høre mye om selskapets praktiske løsning og arbeidsområder til de stor globale utfordringene.

17. januar 2021

Daglig leder Inge Morten Haave i GLØR møter Lillehammer Rotary tirsdag 19. januar kl. 1900.

Der han vil snakke om deres strategi for «Det grønne skiftet».

13. januar 2021

Innovasjon Norge (IN) bidrar til verdiskapende næringsutvikling i Innlandet.

Tirsdag kveld fulgte 21 deltakere direktør Sverre Bjørnstads foredrag på Zoom om Innovasjon Norges rolle i utvikling av et vekstkraftig og framtidsrettet næringsliv.

7. januar 2021

Innovasjon Norge på dagsorden i neste Rotarymøte tirsdag 12. januar.

Da møter vi direktør Sverre Bjørnstad i Innovasjon Norge Innlandet med tema «Innovasjon Norges rolle i utvikling av et vekstkraftig og framtidsrettet næringsliv».