29 medlemmer hørte Arne Svilosen om gravplasser og -skikker i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.

Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.



Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner.  Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.

I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.

I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården.  Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord.  Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).

I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene.  Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.

I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.

Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.

Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.

Kostnadene ved begravelser bare øker.  Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.

Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.

Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen


 


 
Todelt tema i Rotarymøtet 13. mai – Norsk Litteraturfestival og RYLA

9. mai 2025

Todelt tema i Rotarymøtet 13. mai – Norsk Litteraturfestival og RYLA

Vi åpner kvelden med besøk av Marit Borkenhagen. Deretter er det tid for å bli kjent med RYLA - en forkortelse for Rotary Youth Leadership Award.

20 deltok på vårdugnaden langs Mesna kultursti torsdag etermiddag.

8. mai 2025

20 deltok på vårdugnaden langs Mesna kultursti torsdag etermiddag.

Det var bra oppslutning om dugnaden fra Rotaryklubbene som ryddet søppel, løv og grener/kvist langs stien fra Collets bru og helt ned til Kirkegatebrua.

34 hørte styreleder Eli K. Saastad orienterte om Lillehammer Næringsforening (LNF) i Rotaryklubben tirsdag kveld.

7. mai 2025

34 hørte styreleder Eli K. Saastad orienterte om Lillehammer Næringsforening (LNF) i Rotaryklubben tirsdag kveld.

Lillehammer Næringsforening (LNF) har ca. 140 medlemmer og ønsker å skape et blomstrende næringsliv i Lillehammer. Foreningen vil at Lillehammer som by skal tiltrekke seg spennende virksomheter og mennesker.

Om Lillehammer Næringsforening i Lillehammer Rotary 6. mai

2. mai 2025

Om Lillehammer Næringsforening i Lillehammer Rotary 6. mai

Da får vi besøk av Eli Saastad, styreleder i Lillehammer Næringsforening.

Spennende historien om ostehøvelen 100år i Rotarymøtet 30. april..

1. mai 2025

Spennende historien om ostehøvelen 100år i Rotarymøtet 30. april..

Hele 35 var tilstede på Rotarymøtet tirsdag kvelde for å høre den spennende historien om ostehøvelen 100år. Daglig leder i GIAX produksjon Lars Jørgen Jensen holdt et foredrag om ostehøvelen fra begynnelsen til i dag.

Harald Snippen nytt medlem i Lillehammer Rotary

29. april 2025

Harald Snippen nytt medlem i Lillehammer Rotary

Under Rotarymøtet tirsdag kveld kunne president Ragnhild Falkenberg ønske Harald Snippen velkommen som nytt medlem i Lillehammer Rotaryklubb. Hun overrakte både Rotary nål og et innrammet Rotarysertifikat. Klubben har med dette 57 medlemmer.

Oppfinnelsen som tok verden med storm!

23. april 2025

Oppfinnelsen som tok verden med storm!

Neste møte i Lillehammer Rotary tirsdag 29. april er viet Ostehøvelen 100 år.

Glitrende foredrag av tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen i Lillehammer Rotary tirsdag kveld om Norsk økonomi i en urolig verden.

23. april 2025

Glitrende foredrag av tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen i Lillehammer Rotary tirsdag kveld om Norsk økonomi i en urolig verden.

Olsen kommenterte og drøftet utviklingen av styringsrenten, usikkerheten i verdensøkonomien pga. «en mafiaboss sin inntreden i det hvite hus», og om norsk økonomi er rustet til å stå imot de sjokk som Trump-administrasjonen forårsaker.

Høyaktuelt tema i InterCity Rotarymøte tirsdag 22. april kl. 1900

10. april 2025

Høyaktuelt tema i InterCity Rotarymøte tirsdag 22. april kl. 1900

Tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen; Internasjonal økonomi og finansmarkedene under Trump. Er vår forståelse riktig?

Møtet i Lillehammer Rotary tirsdag kveld var viet påsken og bli bedre kjent med hverandre i klubben.

8. april 2025

Møtet i Lillehammer Rotary tirsdag kveld var viet påsken og bli bedre kjent med hverandre i klubben.

Arne Svilosen, starter kvelden med å si litt om opptakten til Påsken; hvordan påsken feires i de forskjellige religioner og land, m.m.

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Scandic Victoria Lillehammer
Adresse: Storgata 84 B
Postnummer: 2612
Sted: Lillehammer
Land: NO
Møtedag: Tirsdag
Møtetid: 19:00
Møtespråk: no

Place content here

Møtearkiv fra
før August 2022



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...