29 medlemmer hørte Arne Svilosen om gravplasser og -skikker i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.

Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.



Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner.  Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.

I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.

I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården.  Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord.  Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).

I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene.  Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.

I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.

Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.

Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.

Kostnadene ved begravelser bare øker.  Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.

Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.

Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen


 


 
Et fullsatt Bibliotek hørte Amar Bokhari og Knut Østby om LAMS og Pakistan

13. mars 2024

Et fullsatt Bibliotek hørte Amar Bokhari og Knut Østby om LAMS og Pakistan

Vel 100 personer var til stede på Biblioteket tirsdag kveld på det åpne møtet som Lillehammer og Mesna Rotaryklubber hadde invitert til i samarbeid med Lillehammer bibliotek og litteraturhus.

Åpent møte om LAMS og Pakistan i Lillehammer bibliotek og litteraturhus tirsdag 12. mars kl. 1830.

6. mars 2024

Åpent møte om LAMS og Pakistan i Lillehammer bibliotek og litteraturhus tirsdag 12. mars kl. 1830.

Lillehammer og Mesna Rotaryklubber samarbeider med Lillehammer bibliotek og litteraturhus om dette møtet, som er gratis og åpent for alle.

Spennende å høre Bjørn Magnus Graff i tirsdagens EGO-foredrag – ingeniøren i en rivende teknologisk utvikling

5. mars 2024

Spennende å høre Bjørn Magnus Graff i tirsdagens EGO-foredrag – ingeniøren i en rivende teknologisk utvikling

Bjørn Magnus Graff er født i 1953 og oppvokst på en gård i indre Østfold sammen med seks søsken. Han lærte tidlig at arbeid er en del av livet.

Tirsdag kveld blir vi bedre kjent med Bjørn Magnus Graff – da holder han sitt EGO-foredrag.

1. mars 2024

Tirsdag kveld blir vi bedre kjent med Bjørn Magnus Graff – da holder han sitt EGO-foredrag.

Bjørn Magnus Graff er født i 1953 og oppvokst på en gård i indre Østfold. Han er utdannet byggteknikker ved NTH. Jobbet i ca. 30 år i Hallingdal, før familien flyttet til Lillehammer i 2008.

Det var rett og slett imponerende det dronefotograf Jarle Kjetil Rolseth viste oss i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.

28. februar 2024

Det var rett og slett imponerende det dronefotograf Jarle Kjetil Rolseth viste oss i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.

Rolseth har lang fartstid som profesjonell fotograf, og ble offisiell fotograf for LOOC allerede i 1989. Han har vært interessert i ulike flytyper og i fallskjermhopping. Dette danner noe av bakgrunnen for at han også ble interessert i å bli dronepilot.

Sivil bruk av droner - blir tema i Lillehammer Rotary Tirsdag kveld.

23. februar 2024

Sivil bruk av droner - blir tema i Lillehammer Rotary Tirsdag kveld.

Da får vi en spennende orientering fra Jarle Kjetil Rolseth, daglig leder for Rolseth foto og billedarkiv.

Spennende å høre Halvor Johansen om KI sett fra Cyberforsvaret i Rotarymøtet tirsdag kveld

21. februar 2024

Spennende å høre Halvor Johansen om KI sett fra Cyberforsvaret i Rotarymøtet tirsdag kveld

Brigader Halvor Johansen er sjef for Cyberforsvaret på Jørstadmoen. Hva er kunstig intelligens (KI)?

KI (Kunstig intelligens) sett fra Cyberforsvaret i neste Rotarymøte

15. februar 2024

KI (Kunstig intelligens) sett fra Cyberforsvaret i neste Rotarymøte

Tirsdag 20. februar vil brigader Halvor Johansen vil dele med oss noen av utfordringene Norge står ovenfor i forbindelse med kunstig intelligens, sett fra Cyberforsvarets side.

Audun Tron i felles Rotarymøte mandag kveld 12. februar om OL 1994.

13. februar 2024

Audun Tron i felles Rotarymøte mandag kveld 12. februar om OL 1994.

Det var nærmest fullsatt sal på Lillehammer hotell da byens to Rotaryklubber hadde invitert Audun Tron til å dele sine betraktninger med tittel; Hva hadde Lillehammer vært uten OL?

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Scandic Victoria Lillehammer
Adresse: Storgata 84 B
Postnummer: 2612
Sted: Lillehammer
Land: NO
Møtedag: Tirsdag
Møtetid: 19:00
Møtespråk: no

Place content here

Møtearkiv fra
før August 2022



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...