29 medlemmer hørte Arne Svilosen om gravplasser og -skikker i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.

Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.

Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner.  Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.

I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.

I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården.  Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord.  Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).

I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene.  Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.

I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.

Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.

Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.

Kostnadene ved begravelser bare øker.  Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.

Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.

Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen

29. august 2025

Foran valget, professor emeritus Jon Helge Lesjø vurderer og komenterer.

Jon Helge Lesjø, som er sosiolog og professor emeritus ved Universitetet i Innlandet, kommer til Scandic Victoria for å gi oss et grundig bilde på dagens status og mulig utfall av valgkampen 1-en uke før valgnatten.

28. august 2025

Godt frammøte på Presidentens møte

President Jan Erik Svendsen la fram klubbens strategiske prioriteringer og presenterte det nye styret.

22. august 2025

Larkas AS Arkitekter med en interessant presentasjon!

Larkas snakket om tidligere prosjekter og prosjektet på Langseth hvor det skal bygges 23 leiligheter.

11. august 2025

LARKAS AS Arkitekter presenterer seg selv og sitt prosjekt på Langseth

Tirsdag 19. august er det klart for nytt Rotary–år og første klubbmøte.
I år blir det litt endring i rekkefølgen på de første møtene.
På første klubbmøte kommer Larkas AS Arkitekter for å fortelle om bedriften og sine prosjekter.

7. juli 2025

Ragnhild takker for seg

Avtroppende president Ragnhild sendte ut en "Takk for meg"-hilsen og samtidige en sommerhilsen på e-post forleden.

19. juni 2025

Aril Bjørkøy – en ekte Rotarianer til minne.

Aril Bjørkøy, som har vært medlem av Lillehammer Rotaryklubb siden 1989, døde 15. juni bare 73 år gammel. President Ragnhild Falkenberg holdt en personlig minnetale om Aril i siste klubbmøte. Her gjengir vi et utdrag av hva hun sa.:

18. juni 2025

Sommeravslutning i Lillehammer Rotary med presidentskifte og Paul Harris til Øistein Lind.

Ragnhild Falkenberg ble takket av som president i inneværende Rotaryår og Jan Erik Svendsen overtok Rotarykjedet som vår kommende president for 2025/2026. Øistein Lind ble tildelt hedersbevisningen Paul Harris for sitt lange virke i klubben fra 1987.

16. juni 2025

Hektisk og varmt for dugnadsgjengen under årets Birkebeinerløp.

Ja det var litt av et kjør. Vi var 19 personer fra Lillehammer Rotary som bemannet drikkestasjonen ved Kroken under Birkebeinerløpet sist lørdag. Det var meget hektisk og ingen tid til pauser.

10. juni 2025

Personlig og sterkt EGO-foredrag av Øystein Silihagen i Lillehammer Rotary.

Øystein ble tatt opp som medlem i Lillehammer Rotary 25. mars i år med Trond B. Karlsen som fadder. 30 var tilstede og hørte hans EGO-foredrag i møtet tirsdag kveld 10. juni.