29 medlemmer hørte Arne Svilosen om gravplasser og -skikker i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.
Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.
Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner. Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.
I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.
I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården. Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord. Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).
I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene. Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.
I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.
Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.
Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.
Kostnadene ved begravelser bare øker. Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.
Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.
Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen
17. juni 2026
Finn Olsen fikk Paul Harris Fellows hedersbevisning
Under sommeravslutning i Lillehammer Rotaryklubb tirsdag kveld kunne president Jan Erik Svendsen på vegne av Rotaryklubben dele ut Paul Harris Fellows utmerkelse til Finn Olsen for hans innsats i Lillehammer Rotaryklubb og samfunnsgagnlige virke gjennom m
2. juni 2026
WEXFO - Lillehammer Rotary godt representert under Folkemøtet i Parken ved Lillehammer Hotel tirsdag ettermiddag.
Lillehammer Roytaryklubb hadde avlyst sitt ordinære klubbmøtet denne kvelden, og oppfordret medlemmene til å delta i folkemøtet. Og mange hadde møtt opp.
31. mai 2026
Tirsdag 2. juni deltar vi på det åpne publikumsmøtet under WEXFO; Public Meeting for Freedom of Expression.
Møtet skjer utendørs i hagen utenfor Scandic Lillehammer Hotel tirsdag 2. juni kl. 17:00-17:50. Møtet er gratis og foregår på engelsk.
31. mai 2026
Svein Bergum med flott presentasjon av Rotary på WEXFO More Young Voices
Lillehammer Rotary er partner i WEXFO (World Expression Forum), med hovedfokus på «WEXFO More Young Voices». Lillehammer Rotary var med som arrangør på Nansen Fredssenter søndag 31. mai, der et 50-talls ungdommer fra ulike Europeiske land var samlet.
29. mai 2026
Amar Bokhari med forelesning på Åretta Ungdomsskole den 26. mai
Som oppladning til det åpne møtet om «kunnskap, makt og barns rett til utdanning» i regi av Lillehammer Rotaryklubb, var Amar Bokhari tirsdag 26. mai på besøk hos klasse 9a ved Åretta Ungdomsskole.
27. mai 2026
«Kunnskap er makt» og barns rett til utdanning - 50 deltakere på det åpne klubbmøtet tirsdag kveld.
Øyvind Pedersen innledet og var en dyktig programleder. Panel med følgende deltagere: Amar Bokhari, Marit Borkenhagen, Pernille Rød, Ingunn Trosholmen og Steinar Bryn.
16. mai 2026
Inger Wangen i åpent og reflektert egoforedrag.
Foredraget ga et personlig og varmt innblikk i et liv preget av faglig nysgjerrighet