29 medlemmer hørte Arne Svilosen om gravplasser og -skikker i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.

Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.

Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner.  Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.

I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.

I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården.  Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord.  Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).

I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene.  Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.

I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.

Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.

Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.

Kostnadene ved begravelser bare øker.  Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.

Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.

Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen

25. april 2024

"Krigen i Ukraina: Utvikling og konsekvenser"

Sverre Diesen, general og tidligere forsvarssjef, med høyaktuelt tema i Lillehammer Rotary 30. april kl. 1900. Medlemmer i Mesna Rotaryklubb inviteres også til møtet.

24. april 2024

Lillehammer Rotary fikk en bred orientering om Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS i sitt møte tirsdag kveld.

I sin orientering sa daglig leder Alf Magne Foss bl.a. at Skogli ble etablert i 1948 og eies av Syvendedags Adventistkirken. Har i dag 116 ansatte fordelt på 84 årsverk og har et årsbudsjett på ca. 97 mill kroner.

23. april 2024

Mesna Rotaryklubb feiret 50 årsjubileum sist lørdag.

Feiring fant sted i Logen sist lørdag med 52 medlemmer og gjester tilstede anført av guverør Anders Andersson og president Anne Line Menkerud Sagbakken.

20. april 2024

I neste Rotarymøte 23. april blir vi bedre kjent med Skogli Helse – og Rehabiliteringssenter AS.

Da vil direktør Alf Magne Fosse orientere om Skogli, med særlig fokus på drift og utvikling av institusjonen fremover.

18. april 2024

Det var spennende å høre om Bane NOR sine planer i Rotarymøtet tirsdag kveld om utvikling av Skysstasjonen og området rundt.

Prosjektsjef i Bane NOR Eiendom, Lars Eide, orienterte om planene for utvikling av Lillehammer skysstasjon – fra dagens utflytende terminal til et effektivt og fremtidsrettet knutepunkt.

12. april 2024

Om Bane Nor Eiendom AS i Lillehammer Rotary tirsdag 16. april

Prosjektsjef Lars Eide vil da orientere om virksomheten i selskapet og spesielt kommentere planene som det arbeides med i Hamar og i Lillehammer.

10. april 2024

40 tilstede i Lillehammer Rotary tirsdag kveld hørte ordfører Hans Olav Sundfør om Politikk i Lillehammer kommune.

Ordføreren var i møtet utfordret på; Hva har vi fått til i Lillehammer kommune det siste halve året?

8. april 2024

Ordfører Hans Olav Sundfør i Lillehammer Rotary tirsdag 9. april

I politikk blir en også målt etter visse tider og rikspolitisk er 100 dager en slik tid. Et viktig spørsmål vil være hvor ordføreren føler at vi står nå i ulike saker?

2. april 2024

Hele 37 deltakere var tilstede i Lillehammer Rotary tirsdag kveld da Bent Hellum orienterte om organisasjonen Røde Kors.

Bent Hellum har arbeidet som frivillig i Røde Kors i ca. 20 år, er i dag Operativ leder i Lillehammer Røde Kors. Han arbeider i dag ved Sykehuset Innlandet på Sannerud, men har også en tilknytning til Forsvarets Sanitet.

26. mars 2024

Virksomheten i Lillehammer Røde Kors blir tema i det første Rotarymøtet etter påske

Tirsdag 2. april vil Cathrine Bang Hellum, leder i Lillehammer Røde Kors, fortelle om virksomheten i korpset. Hun vil avrunde sin orientering med en demonstrasjon av grunnleggende førstehjelp.