Interessant og engasjerende om Eidsiva i Lillehammer Rotary tirsdag kveld

Petter Myrvold, direktør for strategi og vekst i Eidsiva-konsernet, fremstilte til dels kompliserte spørsmål på en forståelig og klar måte i sitt foredrag..  

Eidsiva fyller 25 år i år, og er i dag et energi - og teknologikonsern, består av følgende 4 virksomhetsområder

·         Elvia: Bygger, drifter og vedlikeholder strømnett til 53 kommuner i innlandet, Akershus, Østfold og Oslo. Hovedkontoret ligger i Hamar, med «regionkontor i Oslo». 1 million nettkunder.                                               

·         Eidsiva Digital: Leverer høyhastighets bredbånd til privatkunder og bedriftsmarkedet i Innlandet. Fra 2024 også mørk fiber i Oslo og data-senter på Gjøvik. Hovedkontor i Lillehammer. !00 000 kunder.                         

·         Eidsiva Bioenergi: Drifter, prosjekterer og har ansvaret for driften av 16 fjernvarmeanlegg i Innlandet og Viken. Hovedkontor i Hamar. Leverer 500 GWh via egen infrastruktur.

·         Eidsiva Vekst: Ny virksomhet utenfor de etablerte kjernevirksomhetene: Vindkraft (med Hafslund), Solkraft (med Energeia), Elektrifisering og batteri. Hovedkontor i Hamar.

Eidsivas formål: Drives og utvikles etter forretningsmessige prinsipper. Levere overskudd/utbytte til kommunale eiere som ha investert. Langsiktig forvaltning, over tid.                                                            

·         Industrielle løsninger: Legge premisser der Eidsiva er eiere. Profilering (eks. logos på kjeledresser etc.) Opptatt av størst mulig eierskap. Stort sett samlende for Innlandet.

·         Drivkraft for nye muligheter: Etter å ha blitt fusjonert med Hafslund, ble perspektivet beredere, og gjelder hele Østlandet.

·         Samfunnsoppdraget: Satsningen ble utvidet til å ikke bare gjelde infrastruktur, men også tjenester for mennesker, samfunn og klima. Bety noe for mennesker generelt, men også enkeltmennesker. Mht. samfunnet, ha et større og lengre perspektiv. Klima er vår tids største utfordring. Eidsiva ønsker å bidra der de kan. Samfunnsoppdraget er ryggraden /DNA-et i Eidsiva. Alle strategiplaner har samfunnsoppdraget i bunnen.

Samfunnet blir mer og mer er avhengig av digitale løsninger. Vi er sårbare. Eksempelvis kan USA og Kina «skvise» Norge. Eidsiva investerer 3-4 mrd. pr. år. Risikoen øker. Det trengs penger, folk kompetanse og vilje Vi må, og vi kan, sa Myrvold.                                                            

Eidsiva er posisjonert i sentrum av energiomstillingen, og har et fantastisk utgangspunkt for å bidra til å løse fremtidens klimautfordringer gjennom å øke kapasiteten i nettet, utbygging av ny fornybar energi og digitale løsninger. Geopolitiske endringer skjerper kravene til forsyningssikkerhet og beredskap, mens risiko og kostnader i verdikjedene utfordrer avkastningen. Samtidig er behovet for klimaløsninger større enn noen gang. Eidsiva kan, må og vil med sitt samfunnsoppdrag og sin kapasitet, være en viktig del av løsningen på vår tids største utfordringer.

Samfunnsoppdraget for Eidsiva 2025 - 3 hovedsatsninger:                                                           

1.      Økt kapasitet i strømnettet. Omstilling, elektrifisering, utfasing av fossil energi. «Ingen» snakket om strømnettet for 4 år siden. Mangelen på strøm er blitt en utfordring. (Tik Tok Hamar, Hydro, Grenland). «Utsolgt på nett» er nytt. Transport av energi tar tid. Eks. for Mjøsområdet vil dette først bli løst 2035-2040; dvs. om 10-15 år. For Eidsiva blir det dermed viktig å utnytte det vi har best mulig. (Mål 20% frigjøring av kraft til ny næring.

2.      Bygge nasjonal digital grunnmur. Det er kostbart og utfordrende med fiberutbygging i Innlandet, med spredt bebyggelse, og folk «over alt». I dag anses dette mer eller mindre utført. MEN: Norge har behov for lagring av data, og Eidsiva har derfor gått inn i datalagring. Viktig ikke å være avhengige av eks. Kina og USA i dagens situasjon.

3.      Ny fornybar energi. Dette er et «tøffere» område. Når det gjelder klima, snakker vi om utfasing av fossil energi før 2050. Det snakkes særlig om vindkraft, men også solenergi og vannkraft. I Norge bruker vi 150 TWh fornybar energi, mens totalforbruket er på 300 TWh. Skal vi opprettholde vår levestandard, må vi skaffe til veie mer fornybar energi. 40 % av norsk industri er kraftkrevende. Vi trenger mer kraft mht. arbeidsplasser og velferd. Forutsigbare og stabile strømpriser er også viktig for folk. Norge nærmer seg kraftunderskudd i 2030.

Hva skjer hvis vi ikke øker kraftproduksjonen?

  • Den generelle elektrifiseringen av samfunnet vil fortsette, men kanskje gå litt saktere.                                                Kraftunderskudd; høyere kraftpriser enn i Europa
  • Industri vil flagge ut (Eks. Hydro, Alcoa, Eramet, Elkem, Yara)                                                
  • færre muligheter etter oljen, mister et av våre største nasjonale fortrinn                                                                                                                             
  • Tap av arbeidsplasser, verdiskaping og velferd                                                                    
  • Norge vil bidra mindre mot global oppvarming

Takk for et engasjerende foredrag, der 34 var tilstede. Vi ble alle litt klokere, og kanskje også litt stolte over Eidsiva som en viktig utviklingsaktør i Innlandet.

Referent Margit Bjugstad

Det var mange spørsmål og kommentarer til Petter Myrvold etter foredraget, her i samtale med president Ragnhild Falkenberg og Thor Svegården til høyre.



 
24 fulgte presentasjonen til gausdølen Nils Kalstad om informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi på Zoom tirsdag kveld.

11. mai 2021

24 fulgte presentasjonen til gausdølen Nils Kalstad om informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi på Zoom tirsdag kveld.

Kalstad presenterte et stort og kompetent fagmiljø ved NTNU med et stort nettverk av samarbeidspartnere i forskjellige samfunnsgrener og lokalisasjoner nasjonalt og internasjonalt.

Informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi blir tema i neste Rotarymøte 11. mai.

10. mai 2021

Informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi blir tema i neste Rotarymøte 11. mai.

Da får vi besøk av Nils Kalstad, instituttleder ved NTNU Gjøvik, CCIS, Center for Cyber and Information Security..

32 hørte Ego-foredraget til Hans Holmengen tirsdag kveld

5. mai 2021

32 hørte Ego-foredraget til Hans Holmengen tirsdag kveld

Førsteamanuensis og reiselivsforsker med mange jern i ilden.

Hans Holmengen holder sitt EGO-foredrag i neste Rotarymøte tirsdag 4. mai.

2. mai 2021

Hans Holmengen holder sitt EGO-foredrag i neste Rotarymøte tirsdag 4. mai.

Hans Holmengen ble tatt opp som nytt medlem i Lillehammer Rotaryklubb 16. februar i år. Han er førsteamanuensis ved Høgskolen Innlandet, der han er en av nestorene med 40 års tjeneste. Reiseliv er hans fagområde.

Dugnad i Mesna Kultursti torsdag 6. mai

25. april 2021

Dugnad i Mesna Kultursti torsdag 6. mai

Frammøte under Kirkegatebrua kl. 1700 for fotografering og fordeling av oppgaver. GLØR sponser oss med gratis container, og denne plasseres under Kirkegatebrua.

Tema i Lillehammer Rotary’s møte tirsdag 27. april blir UNESCO Litteraturby Lillehammer

23. april 2021

Tema i Lillehammer Rotary’s møte tirsdag 27. april blir UNESCO Litteraturby Lillehammer

Da får vil kultursjef Oav Brostrup Muller presentere litteraturbyen Lillehammer som er Skandinavias første UNESCO Creative City i litteratur.

Om planlegging og bygging av dobbeltspor på Dovrebanen til Lillehammer

21. april 2021

Om planlegging og bygging av dobbeltspor på Dovrebanen til Lillehammer

I kveldens møte ga Lars Eide, prosjektsjef i Bane NOR, en aktuell og oversiktlig orientering om dette viktige og krevende arbeidet. Foto Trond Lillebo, HA

Utbyggingen av dobbeltsporet på Dovrebanen bli tema i neste Rotarymøte 20. april.

17. april 2021

Utbyggingen av dobbeltsporet på Dovrebanen bli tema i neste Rotarymøte 20. april.

Da får vi høre Lars Eide, prosjektsjef i Bane Nor om Dovrebanen fra Lillestrøm til Lillehammer. Pågående og kommende byggeprosjekter, planlegging og framdrift dobbeltspor ut fra forslag til NTP, sannsynlig rutetilbud, persontransport og gods.