Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.
Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner. Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.
I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.
I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården. Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord. Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).
I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene. Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.
I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.
Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.
Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.
Kostnadene ved begravelser bare øker. Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.
Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.
Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen
11. mars 2022
Vi får da høre Gunhild Wedum, førsteamanuensis Handelshøgskolen Innlandet (bilde til venstre) og Hanne Maren Kristensen, prosjektleder Krafttak for grønn vekst. Foto GD.
9. mars 2022
Det er rett og slett imponerende hva gründerne Magnus Beite og Stein Berge Svendsen har fått til. De er entusiaster med pågangsmot som ikke har tatt nei for et nei, og fikk etablerte skolen i rekordfart høsten 2019.
4. mars 2022
Der får vi se og høre Stein Berge Svendsen og Magnus Beite om Create og også høre om siste nytt om hvordan det går med pophøyskolen Limpi.
1. mars 2022
Med fugleperspektiv fra dronefilm og historiske bilder tok Dag Waaler oss med på en innholdsrik reise fra Mesnaelvas utløp til Collets bru.
25. februar 2022
Dag Waaler bringer oss i foredrag, film og bilder fra munningen av Mjøsa til Collets bru ispedd minner fra lokale kraft- og industrihistorie. InterCitymøte felles med Mesna Rotaryklubb, som holdes på Scandic Lillehammer Hotell, Sal Weidemann 3.
23. februar 2022
Falk Bakke ga en interessant oversikt over sitt liv både når det gjelder den yrkesaktive karriere og hans store engasjement i frivillighetsarbeid for funksjons- og utviklingshemmede barn og unge. Bildet Falk sammen med sin fadder Bjørgulv Noraberg.
18. februar 2022
Da skal han holde sitt Ego-foredrag i Lillehammer Rotary kl. 1900. Falk Bakke har engasjert seg sterkt i frivillighetsarbeid for funksjons- og utviklingshemmede barn og unge i mange år.
17. februar 2022
Ni personer var tilstede. Vi samlet oss etterpå i gapahuken på område og koste oss med varm drikke og noe å bite i. Praten gikk lett og vi hadde bål og gode utetemperatur.
17. februar 2022
Det fikk de 21 som var tilstede på under Rotarymøtet på Hunderfossen tirsdag kveld, godt formidlet av Energisenterets leder Bjørn Kleven.
12. februar 2022
Der vil leder Bjørn Kleiven vise oss rundt og orientere om hvordan dette opplevelsessenteret stadig er oppdatert og aktuelt for å formidle kunnskap med hovedvekt på vannkraft og annen fornybar energi.