29 medlemmer hørte Arne Svilosen om gravplasser og -skikker i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.

Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.

Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner.  Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.

I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.

I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården.  Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord.  Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).

I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene.  Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.

I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.

Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.

Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.

Kostnadene ved begravelser bare øker.  Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.

Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.

Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen

8. september 2023

Harald Grav holder sitt Ego-foredragi Rotarymøte 12. september.

Harald Grav ble ønsket velkommen som medlem av klubben vår 7.juni d.å. av daværende president Finn Olsen. Nå er tiden kommet for hans ego-foredrag.

7. september 2023

Opplæring og informasjon om teknologi for Rotary i møte 5. september

Svend Strand, DICO i Distrikt 2305 (District Internet Communication Officer) hadde en nyttig gjennomgang av de muligheter som er på nett for klubben, bl.a. Medlemsnett, Rotary App og klubbens Websider og My Rotary.

5. september 2023

To nye medlemmer ble tatt opp i Lillehammer Rotaryklubb i møte 5. september 2023.

En strålende fornøyd president Thor Svegården kunne ønske to nye medlemmer i klubben, Marit Elvsos til høyre, og Ole Rønning til venstre som ble gjeninntatt som medlem etter en pause på et par år. Antall medlemmer i Lillehammer Rotary er nå 57.

1. september 2023

Neste klubbmøte 5. september – da blir det opplæring i bruk våre mest aktuelle dataprogram.

På dette klubbmøte får vi besøk av Svend Strand, som er DICO (District Internet Communication Officer) i vårt Distrikt 2305. Strand vil da gi opplæring i Rotarys App for smarttelefoner, samt en mer generell opplæring og innsikt i bruken av Medlemsnettet

29. august 2023

John Anders Røislien om bygninger og arkitekturmiljøer i Lillehammer sentrum.

Under møtet i Lillehammer Rotary tirsdag kveld delte han informasjon og i noen grad egne synspunkter på utvalgte hus i Lillehammer sentrum.

25. august 2023

Byutvikling i Lillehammer - med John Røislien, det blir tema i Lillehammer Rotary 29. august.

John Røislien er arkitekt og med god kjennskap til Lillehammer og har også bred erfaring fra flere store nasjonale utbyggingsprosjekter. Foto Torbjørn Olsen/GD.

23. august 2023

Nytt Rottaryår startet med Presidentens møte 22.august

I alt 31 medlemmer møtte opp på klubbens første møte dette Rotaryåret. Vår nye President, Thor Svegården, ønsket oss først velkommen tilbake etter en fin avslutning på forrige Rotaryår på Fjordheim.

5. august 2023

Amar Bokhari fra LAMS på hyggelig besøk hos Lillehammer Rotaryklubb

Torsdag 3. august hadde Lillehammer Rotary besøk av Amar Bokhari der vi hadde en fin og nyttig prat om LAMS, Skolen og Veveriet i Pakistan.

21. juni 2023

Jarle Bragelien og Jørgen Skaug fikk Paul Harris Fellows hedersbevisning for stor innsats i Lillehammer Rotaryklubb i mange år.

Paul Harris Fellow er en utmerkelse eller æresbevisning som er opprettet av Rotary International.