Steinar Bryn konsentrerte seg om 3 spørsmål i sitt innlegg:
På den ene siden er dette en grusom krig hvor ondskap satt i system og det er ingen tvil om hvor ansvaret ligger.
Dialog – har en verdi å kunne snakke sammen. Hva kunne Ukraina gjort, vært mer ettergivende og imøtekommet Putins krav? Da ville Putin sitte igjen som vinneren. Krigen har vist grusomhet, men også giverglede, altså det verste og det beste i oss mennesker samtidig.
Litt bakgrunn:
For president Biden er dette en krig for demokrati og frihet – for Ukraina er det en krig på liv og død.
I den kalde krigen var det en maktbalanse i verden. Gorbatsjov kom litt brått på og truet maktbalansen. USA – Russland var vennlig innstilte og President Busch senior syntes Boris Jeltsin er en hyggelig fyr. Fram til Putin kom til makten i 1999 var Europa som en blindsone hvor det var trygt og godt.
Det er viktig å vite hvordan folk tenker. Putin ønsker å være leder av en supermakt. Russland sier at NATO beveger seg østover, mens NATO sier at noen land beveger seg vestover.
Fordømmelse uten å vite hva den andre tenker kan lett føre feil av sted.
Kunne vi ha gjort mer for å ha forhindre invasjon?
NATO er en forsvarsallianse og vil ikke krige utenfor NATO-området, men NATO gir våpen til Ukraina noe som forlenger krigen. Resultatet av krigen er at NATO har blitt sterkere enn noen gang med samhold og at Sverige og Finland har flertall i befolkningen til å bli medlem.
Eneste måten å få slutt på krigen er gjennom forhandlinger. Nå ser det ut som ingen vil gi seg. Russlands krav om buffersone og at Ukraina ikke skal bli medlem av NATO samt utbryterrepublikkene og Krim skal anerkjennes. Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj står på sine krav om å være selvstendig.
Det er tre kriger: Russland og Ukraina, NATO / EU og USA – og Russland -> saksjoner hvor økonomi, respekt og oligarkene er viktige.
Nansenskolen inviterte ledere fra mange land og fikk i stand dialog. Inge Eidsvåg organiserte en konferanse på Lillehammer før OL der «physical space» for forsoning var et begrep. Når folk opplever noe sammen kommer de nærmere hverandre og det blir lettere å bli enige. Lillehammer var et godt vertskap på en forsoningsarena noe som også kan brukes i fremtiden.
Nansen er fremdeles en døråpner, han var venn med Russland og venn av Ukraina. Nansen ga halvparten av Nobel-fredspris til veldedige i organisasjoner i Russland og Ukraina.
President Gyda Austin takket Steinar Bryn for et engasjerende og tankevekkende innlegg. og overrakte et en symbolsk gave fra Rotaryklubben - et Bokhari dialektnett med Lillehammer ord og -utrykk.
1. mars 2020
Under møtet tar vi opp nye medlemmer i klubben.
Vi drøfter og gjør eventuelt beslutning om videre vei for prosjekter.
22. februar 2020
Det blir spennende å høre direktør Helge Borud fortelle mere om denne suksessbedriften i neste Rotarymøte.
18. februar 2020
Dette var temaet under Rotaryklubbens møte tirsdag kveld, der 31 fremmøtte hørte Kristin Bakke, den erfarne spesialisten innen radiologi.
11. februar 2020
Det var overskriften på foredraget som fylkesarkivar Marit Hosar holdt for 30 frammøtte i Rotaryklubbens møte tirsdag kveld.
8. februar 2020
I neste møte tirsdag kveld 11. februar får vi høre mere fra henne om Fylkesarkivet og dets arbeidsområde.
6. februar 2020
Uansett hva vi gjør er det viktig at vi løser sakene på en slik måte at de faktisk blir lest, sa bl.a. den ndirektøren og redaktøren i GD.
27. januar 2020
50 fremmøtte hørte Storberget engasjerte foredrag med tema «Fylkesmannen, Regjeringens representant i regionen».
21. januar 2020
Rotaryskiltet er kommet opp på veggen ved inngangsdøra til First Hotel Breiseth i Jernbanegata, og hotelldirektør Hanna Stenberg ønsker nåværende president i Lillehammer Rotaryklubb, Halvor Møllerløkken, velkommen tilbake til Breiseth.
21. januar 2020
Han fortalte om en høy aktivitet og mange transaksjoner. Investorer, mange fra Oslo-området, søker avkastning på kapital ved kjøp av næringseiendommer, i hovedsak for utleie.
17. januar 2020
Da får vi høre Jonas Karlsen, daglig leder Innlandet Næringsmegling, foredra om:
Markedet for næringseiendommer i Mjøsdistriktet - hva forteller det om likheter og forskjeller mellom Mjøsbyene?