Steinar Bryn konsentrerte seg om 3 spørsmål i sitt innlegg:
På den ene siden er dette en grusom krig hvor ondskap satt i system og det er ingen tvil om hvor ansvaret ligger.
Dialog – har en verdi å kunne snakke sammen. Hva kunne Ukraina gjort, vært mer ettergivende og imøtekommet Putins krav? Da ville Putin sitte igjen som vinneren. Krigen har vist grusomhet, men også giverglede, altså det verste og det beste i oss mennesker samtidig.
Litt bakgrunn:
For president Biden er dette en krig for demokrati og frihet – for Ukraina er det en krig på liv og død.
I den kalde krigen var det en maktbalanse i verden. Gorbatsjov kom litt brått på og truet maktbalansen. USA – Russland var vennlig innstilte og President Busch senior syntes Boris Jeltsin er en hyggelig fyr. Fram til Putin kom til makten i 1999 var Europa som en blindsone hvor det var trygt og godt.
Det er viktig å vite hvordan folk tenker. Putin ønsker å være leder av en supermakt. Russland sier at NATO beveger seg østover, mens NATO sier at noen land beveger seg vestover.
Fordømmelse uten å vite hva den andre tenker kan lett føre feil av sted.
Kunne vi ha gjort mer for å ha forhindre invasjon?
NATO er en forsvarsallianse og vil ikke krige utenfor NATO-området, men NATO gir våpen til Ukraina noe som forlenger krigen. Resultatet av krigen er at NATO har blitt sterkere enn noen gang med samhold og at Sverige og Finland har flertall i befolkningen til å bli medlem.
Eneste måten å få slutt på krigen er gjennom forhandlinger. Nå ser det ut som ingen vil gi seg. Russlands krav om buffersone og at Ukraina ikke skal bli medlem av NATO samt utbryterrepublikkene og Krim skal anerkjennes. Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj står på sine krav om å være selvstendig.
Det er tre kriger: Russland og Ukraina, NATO / EU og USA – og Russland -> saksjoner hvor økonomi, respekt og oligarkene er viktige.
Nansenskolen inviterte ledere fra mange land og fikk i stand dialog. Inge Eidsvåg organiserte en konferanse på Lillehammer før OL der «physical space» for forsoning var et begrep. Når folk opplever noe sammen kommer de nærmere hverandre og det blir lettere å bli enige. Lillehammer var et godt vertskap på en forsoningsarena noe som også kan brukes i fremtiden.
Nansen er fremdeles en døråpner, han var venn med Russland og venn av Ukraina. Nansen ga halvparten av Nobel-fredspris til veldedige i organisasjoner i Russland og Ukraina.
President Gyda Austin takket Steinar Bryn for et engasjerende og tankevekkende innlegg. og overrakte et en symbolsk gave fra Rotaryklubben - et Bokhari dialektnett med Lillehammer ord og -utrykk.
9. februar 2022
Jørgen Skaug orienterte om fotografen Anders Beer Wilse (1865 – 1949), Norges viktigste fotograf, og viste ca. 50 av hans historiske bilder fra regionen.
8. februar 2022
Det var under møtet i Lillehammer Rotary tirsdag kveld hun fikk overrakt denne prisen for sin store innsats i forbindelse med tiltaket «Møt din nye nabo».
4. februar 2022
Jørgen Skaug tar utgangspunkt i Anders Beer Wilse som regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet.
2. februar 2022
Arrangementer har betydd mye for Lillehammerregionen i mange år, og de frivillige er grunnmuren i et hvert arrangement, sa bl.a Stein B. Olsen i sitt innlegg på rotarymøtet tirsdag kveld.
2. februar 2022
Som et sosialt tiltak for klubbens familier inviterer Lillehammer Rotary til denne utflukten.
1. februar 2022
Han har vært organisator og primus motor i klubbens dugnadsarbeide under 5 idrettsarrangement i distriktet det siste året. Den totale dugnadsinnsatsen har vært på hele 600 timer.
28. januar 2022
Arrangementskoordinator Stein B. Olsen og Øivind Pedersen i Lillehammerregionen vekst vil da presentere vår regionale arrangementsstrategi.
25. januar 2022
President Gyda Austin innledet møtet med å gi noen kommentarer om innhold, forberedelse og organisering av møtene vår. Hun la vekt på at vi også må passe på de sosiale møteplassene. Dugnader er slike plasser.
22. januar 2022
Klubbens utfordringer og muligheter - Hva er bra og hva kan bli bedre?
19. januar 2022
205 av landets 265 kommuner er «distriktskommuner», der under 15 prosent av landets befolkning bor. I Innlandet har 30 av 46 kommuner hatt vedvarende nedgang i folketallet i 20 – 25 år.