29 medlemmer hørte Arne Svilosen om gravplasser og -skikker i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.

Arne Svilosen er vårt eget klubbmedlem og har en imponerende lang og variert yrkesbakgrunn. I møtet ga han en interessant og opplysende oversikt over et alvorlig emne, men også krydret med litt humor.

Gravskikker har endret seg og variert sterk gjennom de århundrer som vi kjenner.  Fra eldre steinalder (10000 – 4000 f.Kr.) har vi ingen kjente gravminner. Enten fantes det ikke ritualer eller at alle spor er borte. Første kjente gravminner er fra yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Menneskene ble gravlagt i sittende stilling med randsteiner og heller over. Ofte var det rikfolk som ble gravlagt slik. Levealder var da 30-40 år.

I eldre bronsealder (1700-1000 f.Kr.) har vi de første spor av kister som var uthulte trestokker.
Første kjente kremasjoner er fra yngre bronsealder (1000-500 f.Kr.). Aske ble lagt i gravhaug og gravgods ble lagt til. Bautasteiner kom etter Kr.f. og de ble ofte plassert på graven eller like ved.
I vikingtiden (700-900 e.Kr.) var det ikke kremasjon. Graver ble brukt og også skip hvor liket ble plassert i baugen. Skipet ble dekket av jord og trær over. Trær var symbol på liv.

I middelalderen (900-1530) ble det nye ordninger for gravlegging. Første kristne i Norge kom ca. år 950. Etter hvert som det kom kirker ble det gravplasser rundt dem. Først ville ikke folk gravlegges på kirkegårder, men senere ble det plikt å bruke kirkegården.  Gjeveste plassen var inntil kirka under takdryppet. Lovbrytere ble gravlagt utenfor kirkegården. Menn ble plassert sør for kirka og kvinner nord.  Gravene skulle ligge i retning øst-vest. Prester og rikfolk ble gravlagt under kirkegolvet. Beste plassen var under alteret. I 600 år var kremasjonen borte (1200-1800).

I 1536 kom reformasjonen med overgang fra romersk katolsk til Luthers lære. Plassmangel på kirkegårdene gjorde at det ble gravkammer under kirkene. Etter hvert også gravkapeller (Røros).
I 1814 fantes 90 adelsslekter i Norge som hadde privilegier som etter hvert ble opphevet.
Kirkegårdene ble dårlig vedlikeholdt og folk gikk med skrekk forbi. Gravlegging under kirka opphørte og folk begynte å stelle kirkegårdene, spesielt i byene.  Kristne symboler kom etter hvert som f.eks. støpte jernkors (jfr. Sigrid Undset sin grav i Mesnali kirke med tre jernkors for henne og sønn og datter). Senere kom gravsteiner av kleber og senere granitt og syenitt.

I Sverige og Danmark har kremasjon vært mye mer vanlig enn i Norge. I 1907 fikk vi vårt første krematorium i Bergen. Det er mange skikker rundt dødsfall som før ofte skjedde i hjemmet.
Ofte var det åpen kiste i stua i flere dager. Barkvister ble pyntet langs vegen til kirka. Blomster og sørgebånd kom senere. Tidligere var det bare svarte kister mens nå er de enten hvite eller trefarget.
For å få en nærhet og komme nærmere det rituelle ved en begravelse kan de pårørende etter at kisten er senket i graven være med på å spa igjen graven. I dag er det høy standard og velholdte gravlunder i Norge. Modum Bad er i dag de med mest kompetanse på sorgarbeid.

Stadig flere velger i dødsannonser og kunngjøre at «Det er funnet sted i stillhet». Det kan være mange årsaker til det, men at det er en uheldig utvikling og at de pårørende mister noe viktig.
Mange blir også gravlagt anonymt i felles grav med ikke noe navn. I København hele 60%, Stockholm 50% og Oslo 5%.

Askespredning skal godkjennes av Statsforvalteren. Streaming av begravelser gjør at andre kan følge med som ikke kan være til stede. I noen tilfeller har avdøde spilt inn tale før han døde slik at dette kan vises på storskjerm i begravelsen eller i framtidige arrangement som dåp og konfirmasjoner.
Lage diamant til etterlatte av karbon som er trukket ut av aske /hår er det også noen som tilbyr.
Noen dør ensomme og har ingen slektninger eller andre pårørende som er tilstede i begravelsen.
Symboler i dødsannonser som henviser til f.eks. interesser til avdøde er mer vanlig i våre naboland (f.eks. en veteranbil). Kristne eller humanetiske symboler er det vanlige.

Kostnadene ved begravelser bare øker.  Sjelden at en kommer under 30` og gjennomsnitt er 70` i Oslo. Livssynsnøytrale begravelser er økende. Alle kan uansett trossamfunn gravlegges på kirkegården.

Minnelunder er kommer på en del kirkegårder. Dette er praktisk der avdøde ikke har noen etterlatte som kan stelle en grav.

Referent Per Arne Arstad. Foto Finn Olsen

1. februar 2023

Jarle Bragelien, superveteranen i Lillehammer kameraklubb, har rundet 90 år.

Under Rotarymøtet tirsdag kveld takket han for oppmerksomhet og blomst fra Rotaryklubben, som han fikk overrakt hjemme på dagen 11. januar av president Finn Olsen.

28. januar 2023

Det blir interne tema i neste Rotarymøte 31. januar – informasjon og samtaler om hva vi driver med i Lillehammer Rotary, organisering av klubbmøtene mm.

President Finn Olsen vil ha en innledende orientering, deretter informasjon fra komitelederne.

27. januar 2023

En lydhør forsamling hørte Einar Moe i Rotarymøtet sist tirsdag kveld om sine opplevelser som gjeter i Øyerfjellet sommeren 2022.

Gjeteområdet er på ca. 500 km2, altså større enn Lillehammer kommune i areal. Det deles i fire teiger, med hver sin gjeter. Samlet antall sauer er ca. 6.000 for hele området. I tillegg kommer ca. 500 storfe (kjøttfe).

20. januar 2023

Neste Rotarymøte 24. januar - Einar Moe om "Om den gode hyrde i våre dager".

Sist sommer jobbet Einar Moe som gjeter i Øyerfjellet. I klubbmøte tar han oss med på refleksjoner og litt «opplæring» rundt utmarksbeite og forvaltning.

18. januar 2023

31 var tilstede på Rotarymøtet tirsdag kveld da professor Ole Gunnar Austvik orienterte om energi- og strømkrisa i Europa.

I det store bildet er det markedsøkonomien i Europa som gjelder ved prissetting av energi. Strømprisene her hjemme fastsettes av den mest kostbare energikilden - i dag gass.

13. januar 2023

Neste Rotarymøte 17. januar; Geopolitikk, energi og strømkrise i Europa med professor Ole Gunnar Austvik, Høgskolen Innlandet.

• Hvordan henger de internasjonale energimarkedene sammen?
• Hva er Norges rolle i energiens geopolitikk?
• Hvilke konsekvenser har det for landet på kort og lang sikt?

10. januar 2023

Hanne Eggen Røislien - et fyrverkeri av en religionshistoriker og forsker i Lillehammer Rotary 10. januar om Forsvarets utfordringer.

Hun er i dag spesialrådgiver for forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Ikke minst på bakgrunn av varslingssakene som særlig siste året har kommet fram har forsvarssjefen sterkt fokus på organisasjonens kultur.

4. januar 2023

Aktuelt og viktig tema i neste Rotarymøte 10. januar - Forsvaret i krise?

Da får vi høre Hanne Eggen Røislien, spesialrådgiver i Forsvarsstaben, om noen av fremtidens utfordringer i Forsvaret.

19. desember 2022

Det ble en vakker og stemningsfull juleavslutning for Mesna og Lillehammer Rotaryklubber i Nordre Ål kirke mandag kveld.

Mannskoret Klang under ledelse av Dag Leonardsen gjentok flere av sine store numre fra julekonserten de hadde for nesten fullsatt Lillehammer kirke 5. desember.

16. desember 2022

Juleavslutning med ord og toner i Nordre Ål kirke.

Mesna Rotaryklubb invitere rotarianere med ledsagere til juleavslutning for Mesna og Lillehammer Rotaryklubber. Mandag 19. desember kl 1800 – 1930. Gløgg og pepperkaker serveres fra kl 1730.