Nyhetsdetaljer

«Å krysse grenser - Flyktninger forteller» en viktig bok for bedre forståelse og integrering mellom forskjellige folkegrupper.

I Rotarymøtet 3. desember fikk vi flere gripende historier fra flyktninger som har kommet til Lillehammer-området, da Brynjulf Handgaard presenterte integrerings- og bokprosjekt i regi av Lillehammer Museums Venner. Handgaard har vært redaktør og Øystein Nordås har stått for bildematerialet. Boka ble lansert med stor fest i Gamle Banken 27. oktober 2024.

Boka består av personlige historier, dikt og fotografier som tilsammen gir et gripende innblikk i i livene til de 37 flyktningene fra 18 forskjellige land. Flyktningene som er bosatt i Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringsaker deler erfaringer om hvorfor de flyktet, selve flukten og livet i Norge.

Hangaard trakk fram historiene til tre forskjellige personer:

- I Bosnia forandret alt seg når krigen brøt ut. Venn ble til fiende og naboer var ikke venner lenger. Det var ikke spørsmål lenger om hva slags person du var, men plutselig hadde alt og si om du var kroat, serber eller bosnier. Det ble folkemord, etnisk rensing og hundretusener drept. Nisveta var en de som flyktet og kom til Norge.

- I Myanmar ble 3,5 mil. karenere drevet på flukt. De gjemte seg i huler og i skogen og ble skutt på av soldater. Eh Lwe var en av disse som til slutt kom seg til en FN flyktningeleir og til slutt til Norge.

- I Afghanistan vokste Mohammed opp under enkle forhold. Faren ble myrdet av Taliban og for å sikre seg og familien la den 12 år gamle gutten ut på en lang og farefull flukt gjennom mange land.
Gjennom Europa lå han store deler av turen over bakakslingen på en lastebil.
I dag har han fast jobb i entreprenørfirma og eget hus og familie.

Boka viser både dramatikk og sorg, men også håp, takknemlighet og glede. Boka er et viktig bidrag til lokalhistorien og et forsøk på å fremme forståelse og integrering gjennom direkte stemmer fra de som har opplevd å krysse grenser både geografisk og kulturelt.

Prosjekt og arbeidsmåte; Alle flyktningene har hatt en kontaktperson. Forutsetning for at de skal lykkes er at de blir kjent med hverandre og to har jobbet sammen. Flyktningene har i ulik grad fått hjelp til skrivingen. Noen har fortalt mens noen har skrevet delvis selv med bare vanlig språkkorrektur. Fire fribyforfattere har også bidratt. Etiske hensyn er tatt og det er sjekket at historiene kan publiseres.

Noen har skrevet om flukten, landet de kom fra eller integreringen i Norge. Viktig at flyktningene kommer seg raskt ut i jobb. Helsevesenet er helt avhengig av denne arbeidskraften og de gjør spisestedene i byen mer spennende. Mange har fått seg høgt utdannet jobber. Det kan bli store kulturforskjeller for mange. Tilhørigheten til slekta i gamlelandet kan være sterk. Behandling av de eldre kan også være fremmed. Noen beskriver en sterk lengsel til hjemlandet.