Det var en lydhør forsamling på hele 62 personer som hørte Ole O. Moen og Svein Melby, to av landets fremste Amerikaeksporter, informere om og diskutere det som av mange regnes som det viktigste og mest spennende presidentvalget i USA i moderne tid, og med Ole Gunnar Austvik som kunnskapsrik ordstyrer.
Innlederne var samstemte om at det var store forskjeller i presidentkandidatenes syn på internasjonal politikk. Kamala Harris er mer kontinuasjonsbærer og mer åpen for internasjonalt samarbeid, mens Donald Trump er mer proteksjonistisk og skal «make America great again». Trump står for splittelse, mens Harris går for mer kompromisser. Melby snakket om at Trump har trekk av å være en diktator og har ført at partiene har gått fra likeverdsprinsipper til konflikter. Valgkampen nå er både den viktigste på lang tid, men også den styggeste med appell til populisme og løgn.
Også i økonomisk politikk er det forskjeller med skattelettelser som et sentralt element for Trump, mens Harris har mer fokus på økonomiske tiltak som støtter middelklassen. Det er også mer sentralisering med Trump, og det er uenighet om innvandring. Med Trump som president kan vi få den farligste verdenssituasjonen siden 2. verdenskrig, det vil være færre kunnskapsrike byråkrater som kan dempe Trump hvis han gjenvelges,
Innlederne kommenterte også forskjeller i lederstil på de to presidentkandidatene, der Trump er mer autoritær og uforutsigbar, og han «ser på alt som butikk». Trump er ikke klar over alle konsekvenser av sin politikk, at denne varierer nærmest fra dag til dag, og han mangler dybdeforståelse.
I sinn innledning hadde Moen fått i oppgave å beskrive det amerikanske valgsystemet, mens Melby skulle forklare hvorfor USA er så viktig globalt og for oss i Norge. Austvik ba innlederne om å ha fokus på hva som skilte de to presidentkandidatene på områdene a) innenrikspolitikk, b) utenrikspolitikk, sikkerhet og økonomi. Innledningsvis ble det understreket at USA i dag er et mer splittet land enn på lenge og at det er små «overlapp» mellom de to kandidater syn, forskjellig fra tidligere. USA er en republikansk forbundsstat, sammensatt av 50 delstater med republikansk statsform. Grunnlaget for USA som stat er grunnloven, fra 1787.
Moen gikk inn på hovedoppgavene til henholdsvis a) Kongressen (lovgiver – inndelt i to kamre, Senatet og Representantenes hus), b) Høyesterett og c) Det hvite hus. Dette systemet er ifølge Moen velegnet i teori, men er mindre velegnet nå pga. mangel på kompromisser. Moen kom også inn på styringsstrukturer der de små statene har like mange stemmer som de store, «vinneren tar alle stemmer» fra en delstat selv ved nesten like mange stemmer. Dette skaper skjevdeling, og også at den reelle valgkampen konsentreres om 7 vippestater.
Melby beskrev hvorfor USA er så viktig for verden, og begrunnet dette ut fra økonomiske, militære og teknologiske årsaker. I tillegg er de dominerende innen musikk og film, og setter ofte den internasjonale agendaen. Andre land har tillitt til dem, og de har vært en garantist for sikkerhet i verden, gitt at andre har støttet amerikansk politikk.
Hva kan Trump bety for Norge: Ifølge innlederne ble det begrensede negative effekter av Trumps første presidentperiode fordi det var opposisjon blant byråkratene, som «dempet skadevirkninger» («Washington bestemmer uansett»). Nå var innlederne litt mer skeptiske fordi byråkratene fra sist i stor grad var skiftet ut.
Til slutt kom innlederne inn på endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen: Det er generelt mer usikkerhet og endringer: vi har et mer aggressivt Russland, vi kan ikke ta støtte fra USA for gitt, verden er mer farlig enn før. Melby mente at Norge burde sette EU-spørsmål på dagsorden igjen, og at vi er i en krevende situasjon.
Det var mange spørsmål fra salen og noen av disse var:
I håndsoppretting i spørsmålet i hvem som vinner presidentvalget den 5. november, svarte 99% av de som var tilstede Kamala Harris.
Ole O. Moen er Professor i nordamerinanske studier og Svein Melby er seniorforsker og amerikaekspert IFS og NUPI. Ordstyrer: Ole Gunnar Austvik Prof. em. Ole O. Moen og Svein Melby er C. Ole Gunnar Austvik er Professor i politisk økonomi.
Ragnhild Falkenberg, Lillehammer Rotary, takker innlederne og ordstyrer for et informativt og opplysende møte om ethøyaktuelt tema, fra venstre Svein Melbu,Ole Gunnar Austvik og Ole O Moen,
Referent Svein Bergun, bearbeidet av Jørgen Skaug.
10. september 2021
Da får vi høre styreleder Hege Riise om DølaJazz og dagleg leiar Viviann Haverstadløkken om opplegg, program og spillesteder for Gudbrandsdal Musikkfest 2021.
7. september 2021
Det har også vært temperatursvingninger tidligere, men det har aldri før vært så store endringer på så kort tid, sa bl.a direktør Kristin Halvorsen ved ved CICERO - Senter for klimaforskning i kveldens Rotarymøte.
4. september 2021
Stor innsats fra Lillehammer Rotary under dagens Birkebeinerløp. Hele 16 medlemmer og ledsagere fra klubben bemannet den siste matstasjonen før mål, ved Hammerkoia ikke langt fra Kroken.
3. september 2021
I sitt foredrag vil Kristin Halvorsen orientere om CICEROs arbeid og kommentere FNs siste klimarapport som nettopp er lagt fram.
31. august 2021
Denne gange avgrenset han sitt foredrag til naturfoto. Han vil viste bilder både fra nærmiljøet og flere fototurer han har vært med på, særlig til Svalbard, fotografering av bjørn i Finland og kongeørn oppe i Dalen i Telemark.
25. august 2021
Da vi Jørgen Skaug vise bilder og forteller om opplevelser fra turer som naturfotograf, bl.a til Svalbard og Finland.
24. august 2021
Her presenterte Gyda Austin, våre nye president, styret for det kommende rotaryåret, og kommuneoverlege Morten Bergkåsa ga et innblikk i hvordan Lillehammer kommune opplevde Koronapandemien.
19. august 2021
På høstens første møte i Lillehammer Rotaryklubb vil president Gyda Austin dele tanker for det kommende året. Kommuneoverlege Morten Bergkåsa vil holde et kort foredrag om Pandemien - Hva skjedde og hvor går veien videre.
15. juli 2021
Distrikt 2305 dekker de ca. 50 Rotaryklubbene på Sunnmøre, Møre og Romsdal samt tidligere fylkene Hedmark og Oppland.
9. juli 2021
LAMS ønsket et grønt skifte ved å installere solcellepaneler på skolens tak for å bytte ut dagens strøm (som kommer fra kullkraftverk) med ren, fornybar og egenprodusert energi.