Presidentvalget i USA – «A view from Lillehammer» i Lillehammer Rotary tirsdag kveld, på Scandic Victoria Hotel.

Det var en lydhør forsamling på hele 62 personer som hørte Ole O. Moen og Svein Melby, to av landets fremste Amerikaeksporter, informere om og diskutere det som av mange regnes som det viktigste og mest spennende presidentvalget i USA i moderne tid, og med Ole Gunnar Austvik som kunnskapsrik ordstyrer.

Innlederne var samstemte om at det var store forskjeller i presidentkandidatenes syn på internasjonal politikk. Kamala Harris er mer kontinuasjonsbærer og mer åpen for internasjonalt samarbeid, mens Donald Trump er mer proteksjonistisk og skal «make America great again». Trump står for splittelse, mens Harris går for mer kompromisser. Melby snakket om at Trump har trekk av å være en diktator og har ført at partiene har gått fra likeverdsprinsipper til konflikter. Valgkampen nå er både den viktigste på lang tid, men også den styggeste med appell til populisme og løgn.

Også i økonomisk politikk er det forskjeller med skattelettelser som et sentralt element for Trump, mens Harris har mer fokus på økonomiske tiltak som støtter middelklassen. Det er også mer sentralisering med Trump, og det er uenighet om innvandring. Med Trump som president kan vi få den farligste verdenssituasjonen siden 2. verdenskrig, det vil være færre kunnskapsrike byråkrater som kan dempe Trump hvis han gjenvelges,

Innlederne kommenterte også forskjeller i lederstil på de to presidentkandidatene, der Trump er mer autoritær og uforutsigbar, og han «ser på alt som butikk». Trump er ikke klar over alle konsekvenser av sin politikk, at denne varierer nærmest fra dag til dag, og han mangler dybdeforståelse.



I sinn innledning hadde Moen fått i oppgave å beskrive det amerikanske valgsystemet, mens Melby skulle forklare hvorfor USA er så viktig globalt og for oss i Norge. Austvik ba innlederne om å ha fokus på hva som skilte de to presidentkandidatene på områdene a) innenrikspolitikk, b) utenrikspolitikk, sikkerhet og økonomi. Innledningsvis ble det understreket at USA i dag er et mer splittet land enn på lenge og at det er små «overlapp» mellom de to kandidater syn, forskjellig fra tidligere. USA er en republikansk forbundsstat, sammensatt av 50 delstater med republikansk statsform. Grunnlaget for USA som stat er grunnloven, fra 1787.

Moen gikk inn på hovedoppgavene til henholdsvis a) Kongressen (lovgiver – inndelt i to kamre, Senatet og Representantenes hus), b) Høyesterett og c) Det hvite hus. Dette systemet er ifølge Moen velegnet i teori, men er mindre velegnet nå pga. mangel på kompromisser. Moen kom også inn på styringsstrukturer der de små statene har like mange stemmer som de store, «vinneren tar alle stemmer» fra en delstat selv ved nesten like mange stemmer. Dette skaper skjevdeling, og også at den reelle valgkampen konsentreres om 7 vippestater.

Melby beskrev hvorfor USA er så viktig for verden, og begrunnet dette ut fra økonomiske, militære og teknologiske årsaker. I tillegg er de dominerende innen musikk og film, og setter ofte den internasjonale agendaen. Andre land har tillitt til dem, og de har vært en garantist for sikkerhet i verden, gitt at andre har støttet amerikansk politikk.

Hva kan Trump bety for Norge: Ifølge innlederne ble det begrensede negative effekter av Trumps første presidentperiode fordi det var opposisjon blant byråkratene, som «dempet skadevirkninger» («Washington bestemmer uansett»). Nå var innlederne litt mer skeptiske fordi byråkratene fra sist i stor grad var skiftet ut.

Til slutt kom innlederne inn på endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen: Det er generelt mer usikkerhet og endringer: vi har et mer aggressivt Russland, vi kan ikke ta støtte fra USA for gitt, verden er mer farlig enn før. Melby mente at Norge burde sette EU-spørsmål på dagsorden igjen, og at vi er i en krevende situasjon.

Det var mange spørsmål fra salen og noen av disse var:

• Det var kommentar om økte inntektsforskjeller i USA over tid, pga. mer liberal politikk fra 80-tallet med Reagan.
• Hva vil skje vil Trump taper: Melby mente at Trump ikke ville akseptere tapet, men heldigvis sitter Biden med makten når det er valg, slik at situasjonen er noe annerledes enn sist.
• Spørsmål om Midt-Østen, der innlederne kom inn på at «Israel lobbyen er mektig», men at Harris antagelig vil justere politikken mot Israel.
• Spørsmål om personer har blitt viktigere enn parti og det er mer fokus på enkeltsaker. Innlederne støttet dette synspunktet, og nevnte også at mange har mistet tilliten til amerikansk politikk. Og at ved enkelte valg var mottoet for velgerne at «vi prøver noe nytt». Trump kjennetegnes av mangel på folkeskikk, utagerende språkbruk, og en antagelse er at andre land kan følge etter i USA sine fotspor. Her i landet har vi kun sett beskjedne spor av dette, men politikken har blitt mer personfokusert. «Vi følger etter og er i kjølvannet av USA», ifølge innlederne.
• Er det noen fellestrekk mellom situasjonen i 1938 og nå: Svaret var at det minner om dette i noen grad, og det er en skummel situasjon med Ukraina og Midt Østen og mange andre konflikter. Hvis Trump blir valgt, kan USA sin støtte til Ukraina reduseres. Det kan også antas at Harris vil bli mer kritisk til Israel.
• Spørsmål om personer har blitt viktigere enn parti og det er mer fokus på enkeltsaker. Innlederne støttet dette synspunktet, og nevnte også at mange har mistet tilliten til amerikansk politikk. Og at ved enkelte valg var mottoet for velgerne at «vi prøver noe nytt». Trump kjennetegnes av mangel på folkeskikk, utagerende språkbruk, og en antagelse er at andre land kan følge etter i USA sine fotspor. Her i landet har vi kun sett beskjedne spor av dette, men politikken har blitt mer personfokusert. «Vi følger etter og er i kjølvannet av USA», ifølge innlederne.

I håndsoppretting i spørsmålet i hvem som vinner presidentvalget den 5. november, svarte 99% av de som var tilstede Kamala Harris.

Ole O. Moen er Professor i nordamerinanske studier og Svein Melby er seniorforsker og amerikaekspert IFS og NUPI. Ordstyrer: Ole Gunnar Austvik Prof. em. Ole O. Moen og Svein Melby er C. Ole Gunnar Austvik er Professor i politisk økonomi.

Ragnhild Falkenberg, Lillehammer Rotary, takker innlederne og ordstyrer for et informativt og opplysende  møte om ethøyaktuelt tema, fra venstre Svein Melbu,Ole Gunnar Austvik og Ole O Moen,

Referent Svein Bergun, bearbeidet av Jørgen Skaug.

9. februar 2022

Fotografen Anders Beer Wilse og lokalhistoriske bilder fra Lillehammerområdet var temaet Rotaryklubben tirsdag kveld.

Jørgen Skaug orienterte om fotografen Anders Beer Wilse (1865 – 1949), Norges viktigste fotograf, og viste ca. 50 av hans historiske bilder fra regionen.

8. februar 2022

Ruth Mjøen tildelt Rotarys hederspris «Paul Harris Fellow».

Det var under møtet i Lillehammer Rotary tirsdag kveld hun fikk overrakt denne prisen for sin store innsats i forbindelse med tiltaket «Møt din nye nabo».

4. februar 2022

Fotografene og Lillehammer – vi har fokus på de historiske bildene fra Lillehammerområdet i neste Rotarymøte 8. februar.

Jørgen Skaug tar utgangspunkt i Anders Beer Wilse som regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet.

2. februar 2022

26 hørte om status og organisering av arbeidet med arrangementsutvikling i regionen i rotarymøtet tirsdag kveld.

Arrangementer har betydd mye for Lillehammerregionen i mange år, og de frivillige er grunnmuren i et hvert arrangement, sa bl.a Stein B. Olsen i sitt innlegg på rotarymøtet tirsdag kveld.

2. februar 2022

Utflukt i Engesvea aktivitetspark onsdag 16. februar kl. 1800

Som et sosialt tiltak for klubbens familier inviterer Lillehammer Rotary til denne utflukten.

1. februar 2022

Einar Moe fikk blomster og takk for sitt arbeide som dugnadsorganisator

Han har vært organisator og primus motor i klubbens dugnadsarbeide under 5 idrettsarrangement i distriktet det siste året. Den totale dugnadsinnsatsen har vært på hele 600 timer.

28. januar 2022

Hva betyr arrangementer for Lillehammer? Det blir tema i Rotaryklubbens møte 1. februar kl. 1900.

Arrangementskoordinator Stein B. Olsen og Øivind Pedersen i Lillehammerregionen vekst vil da presentere vår regionale arrangementsstrategi.

25. januar 2022

21 tilstede på Rotaryklubbens interne møte tirsdag kveld.

President Gyda Austin innledet møtet med å gi noen kommentarer om innhold, forberedelse og organisering av møtene vår. Hun la vekt på at vi også må passe på de sosiale møteplassene. Dugnader er slike plasser.

22. januar 2022

Neste Rotarymøte 25. januar kl. 1900 på Scandic Victoria - vi bruker møtet til å "drøfte oss selv".

Klubbens utfordringer og muligheter - Hva er bra og hva kan bli bedre?

19. januar 2022

29 hørte professor Ulla Higdem i Lillehammer Rotary tirsdag kveld om utfordringen i kommuneplanlegging med en vedvarende negativ befolkningsutvikling.

205 av landets 265 kommuner er «distriktskommuner», der under 15 prosent av landets befolkning bor. I Innlandet har 30 av 46 kommuner hatt vedvarende nedgang i folketallet i 20 – 25 år.