Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i Lillehammer Rotary tirsdag kveld 30. april

Hans engasjerende foredrag for hele 47 fremmøtte var både opplysende og tankevekkende om konsekvensene av Ukraina-krigen. Diesen er i dag ansatt ved FFI – Forvarets forskningsistitutt.

I sitt foredrag sa Sverre Diesen blant annet:

Krigen i Ukraina - stillstand gir utvikling mot en frosset konflikt

·         I øyeblikket er krigen preget av små forskyvninger, men med en langsom overgang av initiativet til russerne.

·         Russisk fremgang skyldes nøling i Vesten med hensyn til å støtte Ukraina med det landet trenger av våpen, ammunisjon og annen hjelp.

·         Vesten kan sette Ukraina i stand til å vinne krigen militært, dersom vi bestemmer oss for det og opptrer samlet.

·         Putin har ingen grunn til å forhandle, overbevisningen om at Vesten vil gi opp er styrket av vestlig nøling og forestående amerikansk presidentvalg.

·         Putins ikke-forhandlingsbare mål er å hindre at Ukraina blir et vestvendt politisk og økonomisk vellykket nasjonsprosjekt.

Ukraina-krigen - utfallsrom og vestlige interesser

·         Hvis USA og Vesten ikke vil sette Ukraina i stand til å vinne krigen, er det mest sannsynlig utfall en frosset konflikt langs en frontlinje i Øst-Ukraina.

·         En frosset konflikt betyr i praktisk en russisk seier, hvis det blokkerer Ukrainas utvikling mot å bli et vestorientert land.

·         Lykkes Putin, vil det bekrefte og forsterke hans syn på Vesten – det er avgjørende for vestlige sikkerhetsinteresser å hindre dette.

·         Dersom en ukrainsk militær seier ikke er mulig, men vi fastholder at Russland ikke må vinne, måtte vestlig strategi være lagt om i politisk og økonomisk retning.

·         Ukraina militært over på strategisk defensiv, stabilisering av den militære situasjonen og opptak av Rest-Ukraina i det vestlige fellesskap.

Utvikling i USA – Donald Trump er mer et symptom enn problem i seg selv.

·         Første gang etter andre verdenskrig en fundamental usikkerhet om USAs fremtidige rolle og lederskap for den vestlige verden.

·         Usikkerhet på kort sikt knyttet til konsekvensene av en ny periode med Trump som president.

·         Usikkerhet på lang sikt knyttet til amerikansk vilje til å bevare landets lederstilling, klokskapen i amerikanske utenrikspolitiske beslutninger og utviklingen av det amerikanske demokratiet.

·         Spørsmål på kort sikt; Er de amerikanske institusjonene sterke nok til å «overvintre» i fire nye år med Trump?

Ukraina-krigens betydning – som katalysator for politiske og sosiale endringer

·         En uunngåelig konsekvens av samtidigheten mellom krigen og konfrontasjonen med Kina er at den fører Kina og Russland sammen.

·         Konfrontasjonen med Kina og Taiwan-spørsmålet trolig en av de viktigste årsakene til USAs støtte til Ukraina.

·         USA må for å beholde en strategisk evne i begge retninger styrke både NATO og sine asiatiske allianser

Europas respons på utviklingen

·         Ukraina endrer oppfatningen av Europeisk enhet mere enn realiteten.

·         Enigheten i politiske og økonomiske spørsmål tilslører store historiske, sosiale og kulturelle forskjeller.

·         Europa ikke lenger et grunnleggende sikkerhetsfellesskap, langsiktig trend er fragmentering og regionalisering av europeisk sikkerhet.

·         NATO fra militær allianse til institusjonelt rammeverk for koalisjoner av villige.

·         USA ønsker større europeisk egeninnsats uten redusert innflytelse – Europa ønsker mindre avhengighet av USA uten større egeninnsats.

·         Norsk og Skandinavisk avhengighet av USA vil bestå.

Klubbens eget medlem Ole Gunnar Austvik (til venstre) var faglig ansvarlig for møtet. Han kjenner Sverre Diesen fra ulike møter og konferanser og hadde invitert Diesen til dette Rotarymøtet om det høyaktuelle temaet; Ukrainakrigen.

9. februar 2022

Fotografen Anders Beer Wilse og lokalhistoriske bilder fra Lillehammerområdet var temaet Rotaryklubben tirsdag kveld.

Jørgen Skaug orienterte om fotografen Anders Beer Wilse (1865 – 1949), Norges viktigste fotograf, og viste ca. 50 av hans historiske bilder fra regionen.

8. februar 2022

Ruth Mjøen tildelt Rotarys hederspris «Paul Harris Fellow».

Det var under møtet i Lillehammer Rotary tirsdag kveld hun fikk overrakt denne prisen for sin store innsats i forbindelse med tiltaket «Møt din nye nabo».

4. februar 2022

Fotografene og Lillehammer – vi har fokus på de historiske bildene fra Lillehammerområdet i neste Rotarymøte 8. februar.

Jørgen Skaug tar utgangspunkt i Anders Beer Wilse som regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet.

2. februar 2022

26 hørte om status og organisering av arbeidet med arrangementsutvikling i regionen i rotarymøtet tirsdag kveld.

Arrangementer har betydd mye for Lillehammerregionen i mange år, og de frivillige er grunnmuren i et hvert arrangement, sa bl.a Stein B. Olsen i sitt innlegg på rotarymøtet tirsdag kveld.

2. februar 2022

Utflukt i Engesvea aktivitetspark onsdag 16. februar kl. 1800

Som et sosialt tiltak for klubbens familier inviterer Lillehammer Rotary til denne utflukten.

1. februar 2022

Einar Moe fikk blomster og takk for sitt arbeide som dugnadsorganisator

Han har vært organisator og primus motor i klubbens dugnadsarbeide under 5 idrettsarrangement i distriktet det siste året. Den totale dugnadsinnsatsen har vært på hele 600 timer.

28. januar 2022

Hva betyr arrangementer for Lillehammer? Det blir tema i Rotaryklubbens møte 1. februar kl. 1900.

Arrangementskoordinator Stein B. Olsen og Øivind Pedersen i Lillehammerregionen vekst vil da presentere vår regionale arrangementsstrategi.

25. januar 2022

21 tilstede på Rotaryklubbens interne møte tirsdag kveld.

President Gyda Austin innledet møtet med å gi noen kommentarer om innhold, forberedelse og organisering av møtene vår. Hun la vekt på at vi også må passe på de sosiale møteplassene. Dugnader er slike plasser.

22. januar 2022

Neste Rotarymøte 25. januar kl. 1900 på Scandic Victoria - vi bruker møtet til å "drøfte oss selv".

Klubbens utfordringer og muligheter - Hva er bra og hva kan bli bedre?

19. januar 2022

29 hørte professor Ulla Higdem i Lillehammer Rotary tirsdag kveld om utfordringen i kommuneplanlegging med en vedvarende negativ befolkningsutvikling.

205 av landets 265 kommuner er «distriktskommuner», der under 15 prosent av landets befolkning bor. I Innlandet har 30 av 46 kommuner hatt vedvarende nedgang i folketallet i 20 – 25 år.