Audun Tron i felles Rotarymøte mandag kveld 12. februar om OL 1994.

Det var nærmest fullsatt sal på Lillehammer hotell da byens to Rotaryklubber hadde invitert Audun Tron til å dele sine betraktninger med tittel; Hva hadde Lillehammer vært uten OL?

Tron startet med et tilbakeblikk på søknadsprosessen, der betingelsen fra kommunen var at OL måtte gi Lillehammer et varig løft. Mange bedrifter var flyttet ut av Lillehammer på 70 og 80 tallet, av den grunn var det en deprimerende holdning i kommunen, reiselivet hadde fått tilbakegang, høyere utdanning var for dårlig og teknologiske arbeidsplasser manglet.

Derfor sa kommunen ja til søknadsprosessen, selv om en meningsmåling i GD viste et nei-flertall til å søke OL.

Det var betingelse om Compact Games, og kostnadene økte fra 1,7 til 7 milliarder. Etter tildeling måtte det måtte detaljplanlegges med tanke på både arrangement, etterbruk, miljø, trafikkavvikling. Det var harde kamper om plassering, og i kampens hete ble Tron ønsket som grensevakt ved grense Jakobselv.

Ny kommuneplan ble laget på rekordfart og OL ble en folkefest uten sidestykke.

Tron oppsummerte det han mente var varige verdier for kommunen og regionen etter OL:

• En fantastisk og profesjonell arrangørstab
• En ubetalelig markedsføring internasjonalt
• Store arrangementer tilført byen
• Fikk også ungdoms OL
• OL-anlegg som brukes daglig
• Malerisamlingen
• Nye saler på Maihaugen
• Opp pussing av kulturhuset Banken
• Nytt postbygg
• Pressesenteret på Storhove som ble Høyskole og kanskje blir universitet
• NTG
• Investeringer på vei, vann og avløp (folketallet var 5-6 doblet under OL)

Et eventuelt senere OL må satse på gjenbruk, den gigantomanien som nå er utviklet må endres.