Også distriktsguvernør Gunhild Aalstad hadde tatt turen til Lillehammer. Og om ikke det var nok, tre medlemmer fra Rotaryklubben på Moelv var også blant tilhørerne.
Lene J. Mjerskaug er en av fem fra Europa som er styremedlem i Rotary International med sine 22 medlemmer fra hele verden, og som er det høyeste organet for Rotarymedlemmer.
«Vår» RI-director kunne fortelle at hun vokste opp i et Rotarymiljø i Ytre Enebakk, hennes far var grunnlegger av den lokale klubben, - så jeg fikk tidlig en god forståelse av hva Rotary er og står for, sa hun. – Da jeg ble medlem i 1997, var jeg den yngste i klubben, et tankekors er at jeg fortsatt er det, smilte hun.
Mjerskaug er representant for sone 17 og 18, som er de fem nordiske landene samt tre baltiske stater, pluss Polen og Russland. Hun var tydelig på hva hun mente om invasjonen av Ukraina, men erkjente at hun følte med de russiske rotarianerne som av Putin allerede i 2012 ble erklært som spioner og fiender av den russiske staten, sammen med en mengde andre organisasjoner med internasjonal tilhørighet.
Lene J. Mjerskaug, styremedlem i Rotary International brukte
vidd, humor og gode poenger i sitt foredrag. Foto Jørgen Skaug
- Rotary Foundation er vår verktøykasse, forklarte Mjerskaug videre, - det er der vi henter midler for å gjennomføre forskjellige tiltak, Rotary International er for medlemmene og utvikling av medlemsmassen. Dette er tydelig et område hun brenner for, hun hadde mange tanker om hvordan Rotary er organisert og hvordan klubben(e) kunne vært organisert. – Verden har jo forandret seg stort siden Rotary ble grunnlagt. Bare ta fremmøteplikten, som nå har blitt til fremmøterett. Vi forandrer oss vi også, heldigvis, innrømte hun. – Og bra er jo det. Uten manus, med stort engasjement og absolutt på høygir tok hun oss gjennom mange sider av det å være rotarianer og hvilke utfordringer Rotary står foran. Men også hva organisasjonen har fått til, og ikke minst, hva vi kan få til i årene fremover.
- Vi skal ikke diskutere politikk eller religionen, kom det som en påstand fra salen. – Det er en gammel myte, repliserte Mjerskaug, - vi skal og må gjerne diskutere vilt og hemningsløst, også politikk og religion. Den tiden er over at alle medlemmer skulle være alvorlige menn med sjefsstillinger, mange av de stillingene finnes jo ikke lenger, smilte hun, - hvor mange meierisjefer finnes det igjen i samfunnet vårt? Brukte hun som et eksempel. I det hele tatt var Mjerskaug dyktig til å ironisere over gamle sannheter, men også tydelig på at veldig mye bra var gjort gjennom Rotarybevegelsen, og at vi måte tenke nytt for å kunne trigge yngre til å bli medlemmer. - Vi har et stort forbedringspotensial, trøstet hun.
Som nevnt innledningsvis er Mjerskaug bekymret for snittalderen i de nordiske klubbene. – Norge leder på dette feltet, fikk vi høre, - vi har den klart høyeste snittalderen på medlemsmassen. Ta for eksempel Bangla Desh, der er snittalderen 43 år. Så la hun til: - Så skal vi huske at gjennomsnittsalderen i landet er 52 år. Likevel er det tydelig at i utviklingsland er trenden en yngre medlemsmasse, mens den i Vesten blir stadig eldre. Regner vi på det, vil vi som organisasjon være utdødd i 2047. Så skal det sies at medlemsmassen i Rotary har vært noenlunde stabil siden tidlig 1980-tall med sine 1.2 millioner medlemmer.
Norge er faktisk det landet med flest medlemmer pr. innbygger, blant 580 nordmenn finner vi ett Rotarymedlem. – Det er veldig bra, understreket Mjerskaug, - tenk om India hadde hatt samme tettheten, det hadde blitt en utfordring det.
Avslutningsvis hintet Lene J. Mjerskaug om at det kanskje kunne være en ide å lage avleggere som kunne være dedikert til litt andre aktiviteter enn moderklubben, kanskje en form for «junioravdeling»? spurte hun retorisk. - Som ikke nødvendigvis måtte følge møteplanen de noe eldre forholdt seg til, kanskje ha andre møteplasser og andre oppgaver.
- Vi skal jo gjenspeile de samfunnene vi lever i, hevdet hun, - ingen klubb er lik, ingen distrikter er like, ingen land er like.
- Men at det finnes mange rotarianere der ute, det er jeg sikker på.
BLANT GUVERNØR OG PRESIDENTER: Fra venstre Lene J.
Mjerskaug, president i Lillehammer Rotary, Finn Olsen, president i Mesna
Rotary, Kari Slorbak og distriktsguvernør Gunhild Aalstad. Foto Tore Feiring
Det var vel 40 tilstede på Intercitymøtet mandag kveld som
Mesna Rotary hadde invitert til. Foto Jørgen Skaug
Referent Tore Feiring/Mesna Rotary
12. mai 2023
Hvor kommer den norske hytta fra og hvor står den? Er det for mange og for store hytter? Hvorfor er mange hytteeiere og mange uten hytte imot at det skal bli flere hytter? Foto Amund Hanslien/GD.
11. mai 2023
Det var stor stemning på Språkkafféen torsdag ettermiddag da president Finn Olsen i Rotaryklubben møtte opp og foretok loddtrekningen.
9. mai 2023
Denne uka fikk Lillehammer Rotary møte en av de hittil 6 Fribyforfatterne som byen har tatt imot, Amani AboShabana fra Egypt. Og hvilket møte! Amani har vært hos oss i 3 år og både snakker og skriver svært godt norsk allerede.
6. mai 2023
Lillehammer – er friby for forfulgte forfattere og har en av verdens ledende litteraturfestivaler.
4. mai 2023
Mesna og Lillehammer Rotaryklubber samarbeider om å legge til rette for at Mesna kultursti fortsatt skal være et aktivum for byen og lokalsamfunnet. Torsdag ettermiddag var det tid for vårens dugnad.
3. mai 2023
Gjennom klare tekster og illustrasjoner kunne vi følge foredragsholderens glimrende presentasjon av hvordan ytringsfriheten er under press over tid. Mange begreper og ord fikk sin plass i en meget verdifull gjennomgang.
29. april 2023
Seks representanter fra Lillehammer Rotary deltok på styreseminaret på Honne i dag, der representanter fra de fleste Rotaryklubbene i Hedmark og Oppland var tilstede.
28. april 2023
Da får vi høre rektor Signe Therese Strøm ved Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi om ytringsfrihetens kår og vår ytringskultur.
27. april 2023
Falk Bakke hadde tatt initiativ til en slik programpost på møtene, og han ble utfordret til å være den første til å bidra med sine ord for dagen.
26. april 2023
Lillehammer kommune har ambisjon om å gjøre kultur til et enda viktigere verktøy i samfunnsutviklingen framover. Hovedmålene for dette planarbeidet er gode hverdagsliv og en attraktiv kommune.