Steinar Bryn konsentrerte seg om 3 spørsmål i sitt innlegg:
På den ene siden er dette en grusom krig hvor ondskap satt i system og det er ingen tvil om hvor ansvaret ligger.
Dialog – har en verdi å kunne snakke sammen. Hva kunne Ukraina gjort, vært mer ettergivende og imøtekommet Putins krav? Da ville Putin sitte igjen som vinneren. Krigen har vist grusomhet, men også giverglede, altså det verste og det beste i oss mennesker samtidig.
Litt bakgrunn:
For president Biden er dette en krig for demokrati og frihet – for Ukraina er det en krig på liv og død.
I den kalde krigen var det en maktbalanse i verden. Gorbatsjov kom litt brått på og truet maktbalansen. USA – Russland var vennlig innstilte og President Busch senior syntes Boris Jeltsin er en hyggelig fyr. Fram til Putin kom til makten i 1999 var Europa som en blindsone hvor det var trygt og godt.
Det er viktig å vite hvordan folk tenker. Putin ønsker å være leder av en supermakt. Russland sier at NATO beveger seg østover, mens NATO sier at noen land beveger seg vestover.
Fordømmelse uten å vite hva den andre tenker kan lett føre feil av sted.
Kunne vi ha gjort mer for å ha forhindre invasjon?
NATO er en forsvarsallianse og vil ikke krige utenfor NATO-området, men NATO gir våpen til Ukraina noe som forlenger krigen. Resultatet av krigen er at NATO har blitt sterkere enn noen gang med samhold og at Sverige og Finland har flertall i befolkningen til å bli medlem.
Eneste måten å få slutt på krigen er gjennom forhandlinger. Nå ser det ut som ingen vil gi seg. Russlands krav om buffersone og at Ukraina ikke skal bli medlem av NATO samt utbryterrepublikkene og Krim skal anerkjennes. Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj står på sine krav om å være selvstendig.
Det er tre kriger: Russland og Ukraina, NATO / EU og USA – og Russland -> saksjoner hvor økonomi, respekt og oligarkene er viktige.
Nansenskolen inviterte ledere fra mange land og fikk i stand dialog. Inge Eidsvåg organiserte en konferanse på Lillehammer før OL der «physical space» for forsoning var et begrep. Når folk opplever noe sammen kommer de nærmere hverandre og det blir lettere å bli enige. Lillehammer var et godt vertskap på en forsoningsarena noe som også kan brukes i fremtiden.
Nansen er fremdeles en døråpner, han var venn med Russland og venn av Ukraina. Nansen ga halvparten av Nobel-fredspris til veldedige i organisasjoner i Russland og Ukraina.
President Gyda Austin takket Steinar Bryn for et engasjerende og tankevekkende innlegg. og overrakte et en symbolsk gave fra Rotaryklubben - et Bokhari dialektnett med Lillehammer ord og -utrykk.
16. oktober 2020
Da får vi høre forsker Hans Olav Bråtå fra Østlandsforskning/INN foredra om dette spesielle temaet.
13. oktober 2020
- Verden går ikke under, og vi har vunnet noen seire med f. eks ozon-laget og stans av sur nedbør. Miljøbevissthet og renseteknologi har også blitt bedre.
7. oktober 2020
Tirsdag kveld holdt han sitt Ego-foredrag, der 25 medlemmer i Rotaryklubben fikk høre om hans omfattende engasjement og arbeid for kulturen i Lillehammer gjennom disse årene.
3. oktober 2020
Øyivind er en engasjert kulturpersonlighet i byen, som ble medlem i Lillehammer Rotary i mars i år. EGO-foredrag er en fin måte å bli bedre kjent med nye medlemmer på - både privat og yrkesmessig.
30. september 2020
Olympiaparken har i dag ansvar for etterbruk, vedlikehold og utvikling av de fire OL-anleggene: Håkons Hall, Lysgårdsbakkene, Birkebeineren Skistadion, Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane, samt Kanthaugen nærmiljøanlegg.
25. september 2020
Da får vi høre administrerende direktør Per Olav Andersen
orientere om Olympiaparkens status og framtid. Møtet er i Håkons Hall kl. 1900
23. september 2020
Skipstrafikken på Mjøsa på 1800-tallet er grunnen til at Lillehammer ble by, sa bl.a Julsrud Berg i sitt spennende foredrag i Lillehammer Rotary tirsdag kveld.
17. september 2020
Da vil direktør Arne Julsrud Berg i Mjøsmuseet gi oss en bred orientering både om Skibladner og skipsfarten på Mjøsa.
16. september 2020
Gelius innledet med at han var glad for å være prest i den åpne folkekirken i Hamar bispedømme – det med liberale av bispedømmene. Videre snakket han om hva han la i ordene tro, håp og kjærlighet, der han bl.a sa:
15. september 2020
I kveld får vi besøk av sogneprest i Søre Ål,, Einar Gelius. Han vil snakke over temaet «Tro, håp og kjærlighet»