Steinar Bryn konsentrerte seg om 3 spørsmål i sitt innlegg:
På den ene siden er dette en grusom krig hvor ondskap satt i system og det er ingen tvil om hvor ansvaret ligger.
Dialog – har en verdi å kunne snakke sammen. Hva kunne Ukraina gjort, vært mer ettergivende og imøtekommet Putins krav? Da ville Putin sitte igjen som vinneren. Krigen har vist grusomhet, men også giverglede, altså det verste og det beste i oss mennesker samtidig.
Litt bakgrunn:
For president Biden er dette en krig for demokrati og frihet – for Ukraina er det en krig på liv og død.
I den kalde krigen var det en maktbalanse i verden. Gorbatsjov kom litt brått på og truet maktbalansen. USA – Russland var vennlig innstilte og President Busch senior syntes Boris Jeltsin er en hyggelig fyr. Fram til Putin kom til makten i 1999 var Europa som en blindsone hvor det var trygt og godt.
Det er viktig å vite hvordan folk tenker. Putin ønsker å være leder av en supermakt. Russland sier at NATO beveger seg østover, mens NATO sier at noen land beveger seg vestover.
Fordømmelse uten å vite hva den andre tenker kan lett føre feil av sted.
Kunne vi ha gjort mer for å ha forhindre invasjon?
NATO er en forsvarsallianse og vil ikke krige utenfor NATO-området, men NATO gir våpen til Ukraina noe som forlenger krigen. Resultatet av krigen er at NATO har blitt sterkere enn noen gang med samhold og at Sverige og Finland har flertall i befolkningen til å bli medlem.
Eneste måten å få slutt på krigen er gjennom forhandlinger. Nå ser det ut som ingen vil gi seg. Russlands krav om buffersone og at Ukraina ikke skal bli medlem av NATO samt utbryterrepublikkene og Krim skal anerkjennes. Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj står på sine krav om å være selvstendig.
Det er tre kriger: Russland og Ukraina, NATO / EU og USA – og Russland -> saksjoner hvor økonomi, respekt og oligarkene er viktige.
Nansenskolen inviterte ledere fra mange land og fikk i stand dialog. Inge Eidsvåg organiserte en konferanse på Lillehammer før OL der «physical space» for forsoning var et begrep. Når folk opplever noe sammen kommer de nærmere hverandre og det blir lettere å bli enige. Lillehammer var et godt vertskap på en forsoningsarena noe som også kan brukes i fremtiden.
Nansen er fremdeles en døråpner, han var venn med Russland og venn av Ukraina. Nansen ga halvparten av Nobel-fredspris til veldedige i organisasjoner i Russland og Ukraina.
President Gyda Austin takket Steinar Bryn for et engasjerende og tankevekkende innlegg. og overrakte et en symbolsk gave fra Rotaryklubben - et Bokhari dialektnett med Lillehammer ord og -utrykk.
21. april 2023
Kommunedelplan kultur som verktøy for samfunnsutvikling.
17. april 2023
En erstatning for det ordinære Rotarymøtet kan være å oppleve Lillehammerreveljen med bl.a Hans Majestet Kongens Garde Håkons Hall kl. 1900 - 2030.
12. april 2023
Hovedpunkter i presentasjonen hennes var sentrumsutvikling, eldreomsorgen, ny E 6 samt Lillehammer som arrangør-by og betydning for regionen.
29. mars 2023
- For å møte de store utfordringene verdenssamfunnet står overfor må vi begrense CO2 utslippene, men samtidig også tilpasse oss konsekvensene av klimaendringene. Begge deler vil kreve en enorm innsats av forskning og utvikling.
24. mars 2023
Tirsdag 28. mars får vi besøk av Lars Andresen, adm. direktør i selskapet NGI, Norges Geotekniske Institutt. Temaet er meget aktuelt, engasjerende og livsviktig for en hel verden!
24. mars 2023
Lillehammer Rotaryklubb var godt representert i juryer under Ungt entreprenørskaps fylkesmesse for ungdomsbedrifter på Hamar 22 mars 2023.
17. mars 2023
Anna Solheim har jobbet med ernæring i Olympiatoppen der hun blant annet fulgte opp alpinlandslaget. Hun har også jobbet med klinisk ernæring i Sykehuset Innlandet og på Ullevål Sykehus.
15. mars 2023
Lillehammer Rotary fikk i møtet 14. mars presentert musikkteateret om Edvard Bræin som skal ha tre forestillinger i Kulturhuset Banken 21. og 22. april.
10. mars 2023
Tirsdag 14. mars får Lillehammer Rotary besøk av Trygve Svindland, Arnhild Vik og Erik Alver. De vil presentere musikkteaterforestillingen og litt av historia om kornettisten og fiolinisten Edvard Bræin som kom fra enkle kår i en musikkfamilie på Fåberg.