Her fikk vi høre en lang og omfangsrik livshistorie, der hun i hele 44 år har vært pedagog og skoleleder. Her fikk vi høre om mange og omfattende endringer som hun har opplevd i sitt lange virke i Lillehammerskolen.

Kristin Rustad ble tatt opp som medlem i Lillehammer Rotaryklubb 24. juni 2020. Her mottar hun Rotarynålen av daværende president Halvor Møllerløkken.

Kristin ble født i Larvik i 1947, men allerede i 1949 flyttet familien til Grønstadsgate Lillehammer. Her fikk hun en trygg og aktiv barndom. 1954 flyttet familien til Vadsø, der hennes far ble sorenskriver. Dette var i en tid med gjenreising av Finnmark etter krigen. Her fikk hun mange venner, og var aktiv på mange områder, særlig innen idrett. Hun fullført nesten hele realskolen i Vadsø, før hun flyttet med familien til Egersund i 1964, der hennes far hadde fått ny jobb som sorenskriver. Her fullførte hun gymnaset i 1967.

Deretter tok hun lærerskolen (2-årig) i Levanger, og fikk sin første jobb som lærer i Egersund, der familien fortsatt bodde. I 1971 begynte hun på Oppland DH for å ta et grunnfag til adjunkt-kompetanse. Under denne tiden traff hun Simen, som hun giftet seg med i 1972. De flyttet inn i nytt hus på Fåberg i 1975 og fikk to sønner sammen i 1973 og 1976. Deretter fulgte ca. 10 år med jobb som lærer i LIllehammerskolen, oppfølging av egne unger i barnehage og fritidsaktiviteter og masse sosiale og hyggelige opplevelser med venner.

I 1985 begynte hun som inspektør på Hammartun barneskole, men søkte permisjon i ett skoleår for å fullføre sin adjunktkompetanse med engelsk grunnfag ved Hamar lærerhøgskole i 1989. Året etter (1991) begynte hun et vikariat som konsulent på skolekontoret med ansvar bl.a for ressursdisponering og vedtak om spesialundervisning.

I 1992 fikk Kristin et vikariat som rektor ved Hammartun barneskole, som hun også hadde gjennom hele OL-perioden. Fra 1997 ble hun fast tilsatt som rektor ved skolen, en jobb hun hadde fram til 2013, med unntak av ett år (2006), da hun vikarierte også som skolesjef i Lillehammer kommune – som var en utrolig krevende jobb, men også en nyttig erfaring.

I sine 44 år i skoleverket har Kristin opplevd store og krevende endringer, der hun bl.a listet opp følgende:

• 1969 Lov om grunnskolen – 9-årig pliktig skolegang.
• 1973 Undervisningen reduseres til 5 dager/uke – lørdagsfri.
• 1974 Mønsterplan av 1974 – lokalt læreplanarbeid i fokus
• 1975 Lov om spesialskoler opphever – alle elever skal integreres i den vanlige skolen
• 1987 Mønsterplan av 1987 – forutsatte et omfattende lokalt læreplanarbeid.
• 1994 Reform 94 – lovfester rett til 3 års videregående opplæring
• 1997 Reform 97 – grunnskolen blir 10-årig. Ny læreplan R97. 6 åringer begynner i skolen, og lovfester SFO
•  Ca. 2004 Internasjonale tester. Nasjonale prøver/tester for alle.
•  2004 Elevundersøkelsen obligatorisk, elevenes trivsel og skolemiljø kartlegges
•  2006 Kunnskapsløftet med nye læreplaner der grunnleggende ferdigheter styrkes. Mer vekt på tilpasset opplæring.

I sitt Ego-foredrag sa Kristin Rustad at noen av de største utfordringene i skolehverdagen har vært:

• Alle nye læreplaner har skapt nye utfordringer. Mye å sette seg inn i og mye arbeid med Lokale læreplaner, nye læreverk og nye måter å organisere skoledagen på. Lærere er - som folk flest - ikke udelt begeistret store forandringer. Og det har vært mange og heftige diskusjoner om læreverk og organisering av undervisningen. Det har også vært utfordrende at store endringer ikke alltid har vært fulgt opp økonomisk…
•   Tilrettelegging for elever med store og omfattende behov for spesialundervisning. Etter at lov om spesialskole opphevet skal alle gå i vanlige skoler / klasser. De skal bli møtt med respekt, og tilrettelegging av undervisningen skal så langt det er mulig foregå klassen. Både teknisk og pedagogisk har dette gitt oss store utfordringer. Jeg skjønner godt at både elever og foresatte til tider var frustrerte og ikke følte at tilbudet var godt nok…
• Tilrettelegging og inkludering av fremmedspråklige elever. (Fra 1 til 15 morsmål på Hammartun i min periode der.) 
• Reform 97. Utbygging og ombygging av skolen. Klargjøring til å ta imot 6 åringer og elever fra NYBU.
•  Sammenslåing av Hammartun barneskole og Hammartun ungdomsskole. Stor uenighet og mange tunge og krevende prosesser knyttet til dette.. Gjennomført fra 2012. Men, det går seg til…..

 Kristins konklusjon EGO-foredraget:

• Jeg har hatt en oppvekst preget av mye flytting, og det har sikkert preget meg på mange måter. Jeg har opplevd det som positivt, og jeg tror det bl.a har bidratt til at jeg ikke er redd for omstillinger og nye utfordringer.
• Jeg har opplevd store endringer i forhold til yrket som lærer og skoleleder. Men generelt sett har arbeidet på forskjellige nivåer i skolen vært preget av glede. Jeg sitter igjen med utallige flotte opplevelser sammen med flotte barn, foreldre og kolleger.
• Samarbeidet i rektorkollegiet i Lillehammer har vært veldig positivt. Under betegnelsen «Lillehammerskolen» jobbet vi mye for at alle skoler i Lillehammer skulle ha et særpreg, men at vi samtidig skulle forholde oss samlet til noen felles retningslinjer og verdier.
• Jeg vil påstå at Lillehammer har hatt og har gode skoler med utrolig mange dyktige lærere og skoleledere.

Publisert av Jørgen Skaug 26. januar 2021